Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 2
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1876
  • ISBN - 978-82-8081-221-6
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 02.01.2012
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 02.05.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Brittelise Bakstad og Gabrielle Welle-strand
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger Grad
Kvinner i LAR bør oppfordres til å amme og gis den hjelp og støtte de trenger for å få dette til. C
Kvinner som bruker metadon, bør anbefales å amme uavhengig av hvilken dosering de står på. B
Ved amming hos kvinner som bruker buprenorfin bør buprenorfin være 1.valg med kombinasjonslegemiddelet med buprenorfin/nalokson som 2.valg. C
Kvinner som medisineres med andre forskrevne medikamenter enn LAR-medikament, vurderes individuelt. C
HIV-positive kvinner frarådes å amme. B
Vedlegg
 

Bakgrunn

Da prosjektgruppen besøkte sentre i Philadelphia og Baltimore våren 2008, fikk vi vite at denne gruppen kvinner sjelden ammet (273). I upublisert materiale fra Seraf finner vi at ca 75 % av kvinnene i LAR ammer. Ammefrekvensen er like høy hos kvinner på metadon som på buprenorfin og gjennomsnittlig lengde på ammeperioden er ca 4 måneder (106) .

Kunnskapsgjennomgangen ”Legemiddelassistert rehabilitering og amming” fra høsten 2008 (3) ligger til grunn for anbefalingene om LAR og amming. Kunnskapsgjennomgangen var et oppdrag fra Helsedirektoratet i forbindelse med denne retningslinjen. 

Noen undersøkelser viser at metadoneksponerte babyer har dårligere sugerefleks enn andre nyfødte, noe som kan vanskeligjøre amming (274) .

Metadon og amming
Det finnes omfattende dokumentasjon vedrørende bruk av metadon i forbindelse med amming (30; 275; 276). Studiene viser at mødre som bruker metadon kan amme uavhengig av hvilken dose metadon mor står på, uten at dette medfører risiko for ugunstige effekter på barnet. Ammingen kan muligens redusere intensitet og varighet på abstinenssyndrom hos babyen etter fødsel.

Buprenorfin og amming
For buprenorfin forelå det inntil nylig kun tre publiserte studier vedrørende overgang i morsmelk. Hver av disse inkluderer kun ett kvinne/barn-par. Dataene fra disse studiene antyder at overgangen i morsmelk er enda mindre enn for metadon, men tallene er usikre. Det er ikke beskrevet ugunstige effekter hos noen av de tre barna (277). En nyere svensk studie (277) undersøkte 7 ammende kvinner og barna deres. Denne studien viser også minimal overgang av buprenorfin i melken og gir støtte til anbefalingen av amming hos kvinner som benytter buprenorfin.

Nalokson og amming
Nalokson er i tillegg til buprenorfin virkestoff i legemiddelet Suboxone®, og noen gravide står på dette legemiddelet ved påvist graviditet. Det finnes ingen studier som har undersøkt i hvor stor grad nalokson passerer over i morsmelk, men nær beslektede stoffer skilles ut i svært liten grad. Siden nalokson dessuten absorberes dårlig fra tarmen etter at middelet er svelget, er det lite trolig at middelet vil ha ugunstige effekter på barnet.

Vurdering

Den foreliggende dokumentasjonen tilsier ikke at amming kombinert med noen av de aktuelle legemidlene medfører noen økt helserisiko for barnet. Det trengs imidlertid flere studier før man med like stor sikkerhet som for metadon kan si at buprenorfin og nalokson er ufarlige for barnet. I graviditeten anbefales bruk av monopreparatet (legemiddel med ett virkestoff) buprenorfin. Det er derfor naturlig å videreføre anbefalingene om monoterapi fra graviditeten og over i ammeperioden. Begrunnelsen er todelt. Et monopreparat med ett virkestoff gir minst mulig sjanse for påvirkning av barnet. I tillegg unngås skifte av medikament i en sårbar fase etter fødselen.

Kvinner med misbruksbakgrunn har som tidligere nevnt ofte et vanskelig forhold til egen kropp, blant annet på grunn av overgrepsproblematikk og prostitusjonserfaring. Mange av kvinnene trenger derfor mer støtte og veiledning for å få til amming, selv om de i utgangspunktet ønsker å amme. Det bør ikke utøves utilbørlig press, og de har selvsagt anledning til å slippe å amme hvis de ønsker det.

I intervjuer foretatt i forskningssammenheng, uttaler ofte kvinner i LAR at de synes det er vanskelig å få til å amme på en nyfødtavdeling, blant annet på grunn av travelheten på avdelingen, mye oppmerksomhet på at barnet skal legge på seg, og at barnet ofte får flaske av de ansatte på avdelingen.

Amming av abstinente barn er vanskelig, da disse oftest suger på en uhensiktsmessig og ”masete” måte. Hvis barnet er vanskelig å amme på grunn av uttalt abstinensproblematikk, bør kvinnen oppmuntres og gis veiledning i pumping av brystmelk.