Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 2
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1876
  • ISBN - 978-82-8081-221-6
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 02.01.2012
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 02.05.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Brittelise Bakstad og Gabrielle Welle-strand
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger Grad
Foreldrene veiledes i hvordan de best kan få til samspillet med den nyfødte. D
Foreldrene bør få konkret informasjon om og sikres videre oppfølging og veiledning fra aktuelle tjenester før hjemreise. D
Vedlegg
 

Bakgrunn

Mange av barneavdelingene i Norge benytter ”Samspillsveileder” av N. Moss fra Buskerud sykehus for å fremme samspillet mellom disse barna og foreldrene deres (278). Veilederen gir en introduksjon til 5 veiledende samtaler som sykepleiere har med foreldre til nyfødte premature barn før barnet skrives ut fra nyfødtavdelingen. I samtalene legges hovedvekten på foreldrenes samspill med barnet. Kari Killén har skrevet to hefter basert på ”Samspills-utdanningen” som er en del av en større satsing for å øke kompetansen i samspill og tilknytning mellom små barn og foreldre i familier med rus- og annen belastning (279; 280). Söderström har også sett på betydningen av tidlig intervensjon og samspillstrening (281).

Vurdering

Godt samspill mellom den nyfødte og omsorgspersonene er av stor betydning og må stimuleres og oppmuntres så tidlig som mulig. Det bør fokuseres på den viktige omsorgsrollen foreldrene har når det gjelder å trygge og legge til rette for at barnet skal få en optimal utvikling. Noen familier vil ha nytte av hjelp fra helsesøster i form av samtaler eller mer omfattende program / forsterket foreldreveiledning. 

Kvinner i LAR kan føle skyldfølelse hvis barnet har NAS. Det er viktig å bidra til å redusere denne i samtaler om mestring og samspill i den daglige, naturlige stellesituasjonen. Samtidig bør man ikke avvise kvinnens eventuell skyldfølelse, men det er viktig at helsepersonell verken indirekte eller direkte bidrar til å øke denne (se Psykososiale faktorer).