Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 2
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1876
  • ISBN - 978-82-8081-221-6
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 02.01.2012
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 02.05.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Brittelise Bakstad og Gabrielle Welle-strand
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger Grad
Kvinnen bør gis sin faste LAR-medisinering under fødselsforløpet. C
Kvinner i LAR gis smertelindring som andre fødende. C
Vedlegg
 

Bakgrunn

Vurdering og behandling av smerter hos opioidavhengige pasienter er spesielt krevende da det er ønskelig å unngå under- og overmedisinering. Det er en utbredt misforståelse at LAR-medikamentet i seg selv gir tilstrekkelig smertelindring under og etter fødsel. LARmedikamentene gir i liten grad smertestillende effekt hos en fødende kvinne. Det skyldes at hun har oppnådd toleranse for den doseringen hun vanligvis benytter (34; 245–248).

Vurdering

Det er viktig at kvinnene får sin faste LAR-medisinering gjennom fødselsforløpet. Hvis operasjon kan være aktuelt og ”null per os” forordnes, kan metadonoppløsningen gis i et veldig lite volum væske (20–30 ml), alternativt som tabletter.

I utgangspunktet skal kvinner i LAR gis samme smertestillende medikamenter som andre fødende. Man vil ofte oppnå nødvendig smertelindring med ikke-medikamentelle metoder, ikke-opioide analgetika (NSAIDs bør unngås under fødselen), lystgass, epidural eller spinalbedøvelse. Pudendalblokkade kan benyttes ved bruk av tang eller vakuum og lokalbedøvelse ved behov for episitomi (oppklipping i forbindelse med forløsningen).

Av og til kan det være behov for opioidanalgetika. Buprenorfin er en delvis antagonist, og opioider som petidin og morfin vil kunne ha mangelfull effekt. Hvis smertene ikke er for kraftige, oppnår man oftest nødvendig smertelindring ved å gi buprenorfin i små doser hver 6. til 8. time gjennom fødselen (i tillegg til vanlig døgndose). Hvis man ikke oppnår tilstrekkelig smertelindring på denne måten, kan man midlertidig avslutte medisineringen med buprenorfin og erstatte den med en ren opioidagonist. Man må da titrere opioidmedisineringen opp, slik at man først oppnår substitusjonseffekten, deretter den smertestillende effekten.