Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 2
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1876
  • ISBN - 978-82-8081-221-6
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 02.01.2012
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 02.05.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Brittelise Bakstad og Gabrielle Welle-strand
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger Grad
Det bør foretas rutinemessig urinprøve av den nyfødte i diagnostisk hensikt snarest etter fødselen. Prøven bør analyseres med hensyn til aktuelle medikamenter (inklusiv metadon/buprenorfin) og rusmidler. D
Det modifiserte Finnegan-skjemaet og døgnklokke bør benyttes til skåringene av abstinenssymptomer hos den nyfødte. D
Den nyfødte bør skåres 3–5 ganger pr døgn fra fødselen av. Hyppigheten kan reduseres etter noen dager med stabile verdier under 8. Skåringene bør foretas på grunnlag av observasjoner i perioden som har forløpt siden forrige skåring. C
Foreldre bør informeres/trekkes med ved skåringene. D
Den nyfødte bør skåres fram til utskrivning fra sykehuset. D
Vedlegg
 

Bakgrunn

Kaltenbach oppsummerte diagnostisering og behandling av NAS i 2007 (34) og Jansson oppsummerte i 2009 scoringssystemer og farmakologisk behandling av NAS (29). Ved Johns Hopkins universitetssykehus har man også sammenliknet NAS-skår for nyfødte som har vært opiateksponert med en kontrollgruppe uten opiateksponering (262). Minst to amerikanske studier viser variasjon i hvilken grad skåringsskjemaer for NAS benyttes, hvordan de brukes og hvor lenge kvinnen holdes på sykehus (263; 264). Den samme tendensen viser en undersøkelse av NAS-rutiner fra barneavdelinger i Norge som ble foretatt i forbindelse med dette retningslinjearbeidet. Helsedirektoratet sendte ut et spørreskjema vedrørende rutiner rundt NAS – problematikk til barneavdelinger ved norske sykehus, hvorav syv rapporterte sine erfaringer. Rapporteringen avdekket at barneavdelingene hadde svært ulik håndtering av NAS. Særlig gjaldt dette rutiner for diagnostisering av NAS og start og avslutning av den medikamentelle behandlingen.

Internasjonale anerkjente skåringsskjemaer inkluderer flere versjoner av Loretta Finnegans skåringsskjema (249), samt Lipsitz skåringsskjema (265). Ved Aline Barnevernssenter utviklet Sarfi og medarbeidere en ”døgnklokke”. Det er et nyttig klinisk hjelpemiddel som brukes ved mange barneavdelinger og senter for foreldre og barn i Norge. NNNS (Neonatal Intensive Care Unit Network Neurobehavioral Scale) kartlegger nevrologisk og atferdsmessig funksjon hos de nyfødte og tegn på stress/abstinens (266) og kan brukes de første 14 levedager.

Vurdering

Under arbeidet med retningslinjen har vi hatt flere møter med norske barneavdelinger. Følgende vurderinger og anbefalinger er basert på konklusjoner fra disse møtene.

For å få et objektivt mål på hvilke medikamenter og eventuelle rusmidler som den nyfødte har vært eksponert for under svangerskapet, bør det tas urinprøve av den nyfødte snarest mulig etter fødsel. Dette er en urinprøve som kun brukes i diagnostisk sammenheng (se Urinprøver)

Det tilstrebes å få til best mulig kvalitet på observasjoner og standardisert skåring av de nyfødte. Barna bør skåres ca. hver 3. til 4. time og skåringene bør baseres på observasjoner i tidsperioden fra forrige skåring. Barnet bør ikke vekkes for skåringer.
Den nyfødte skåres videre i noen dager etter at NAS-behandling er avsluttet. Ved økende symptomer må barnet skåres hyppigere.

Det presiseres at det er sykehusets ansatte som har ansvaret for skåringene, men foreldrene bør trekkes med i skåringen og forklares bakgrunnen, slik at de forstår hvorfor et barn trenger medikamentell behandling. Foreldrene bør lyttes til når det gjelder observasjoner de har gjort av eget barn og som har betydning for vurderingen.

Det fortelles fra nyfødtavdelingene at de av og til opplever at foreldre er opptatt av å bagatellisere tydelige symptomer hos egne barn. I følge avdelingene er dette ofte et uttrykk for et ønske om at barnet ikke skal være abstinent. På den annen side forteller kvinner i LAR at de opplever at for eksempel tegn på gråt og uro, som er vanlig for alle nyfødte, for lett tolkes som symptomer på NAS. Erfarent helsepersonell og god kommunikasjon mellom helsepersonell og foreldre kan bidra til å redusere tilløp til slike konflikter. Særlig oppmerksomhet bør vies måten man snakker om NAS på, slik at mor ikke opplever å bli klandret for den nyfødtes abstinenser.