Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 2
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1876
  • ISBN - 978-82-8081-221-6
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 02.01.2012
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 02.05.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Brittelise Bakstad og Gabrielle Welle-strand
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Vedlegg
 

Kvinnene i Welle-Strands undersøkelse (50) var i gjennomsnitt 32 år, 59 % av kvinnene hadde barn på forhånd, fra ett til fire barn hver. 77 % av kvinnene var i LAR da de ble gravide og hadde vært i LAR 19 måneder. 11 kvinner (ca. 20 %) startet LAR i graviditeten. I Bakstads undersøkelse (51) hadde kvinnene i gjennomsnitt ni (metadongruppen) og syv år (buprenorfingruppen) med opioidmisbruk bak seg før oppstart av LAR. Kvinnenevar ved fødsel 32 år, og hadde gjennomsnittlig vært 2,5 år i LAR før de ble gravide. Kun tre pasienter startet LAR i graviditeten. Tendensen i Norge er med andre ord at stadig færre starter med substitusjonsbehandling i graviditeten, og at de fleste har vært en god stund i LAR før de blir gravide. Ofte har kvinnene lagt rusmiddelmisbruket bak seg og er godt i gang med sin rehabilitering. I mange studier fra andre land har de fleste kvinnene startet med metadon eller buprenorfin i graviditeten og har et misbruk ved siden av substitusjonsbehandlingen (58; 59).

Gravide kvinner i LAR misbruker i liten grad rusmidler. I Welle-Strands undersøkelse hadde 75 % negative urinprøver siste måned før fødsel. I Bakstads undersøkelse hadde to av kvinnene inntak av opioider, to av alkohol, syv av benzodiazepiner, en av amfetamin og to av cannabis de siste tre månedene før fødsel. Alle unntatt én av kvinnene røykte daglig gjennom hele svangerskapet. I Sandtorvs (56) undersøkelse er det angitt at åtte av barna i noen grad ble eksponert for rusmidler. Det er ikke angitt om det dreier seg om enkeltinntak eller gjentatt bruk av rusmidler/medikamenter.

Gravide kvinner i LAR i Norge bruker relativt høye doser av LAR-medikamentet sammenliknet med andre land, selv om mange trapper ned på medikamentet under graviditeten. I Welle-Strands undersøkelse var gjennomsnittlig metadondosering 98 mg før graviditeten ble påvist, og ved fødsel var den 93 mg. Konsentrasjonen av metadon i serum var gjennomsnittlig henholdsvis 706 nmol/l før graviditet og 505 nmol/l i siste serumprøve før fødselen. Referanseområdet for metadon i serum er 600 til 1200 nmol/l. I Bakstads undersøkelse hadde metadongruppen en gjennomsnittlig dosering på 90 mg, mens kvinnene som brukte buprenorfin, hadde en gjennomsnittlig dosering på 13 mg ved fødsel.

Kvinner i LAR som får barn har som gruppe en bakgrunn med en rekke andre tilleggsproblemer enn rusmiddelmisbruk. Det er en betydelig overhyppighet av somatisk og psykisk sykelighet blant LAR-pasienter (20). En undersøkelse foretatt av Lund ved Seraf viser at livstidsforekomsten av psykiatriske problemer målt ved EuropASI var betydelig både blant kvinnene og deres partnere før oppstart av LAR. I graviditetens siste trimester og ett år etter fødsel var det en betydelig reduksjon i forekomsten av psykiske problemer hos både kvinnene og deres partnere (54).

Mange av kvinnene har et mangelfullt støttende nettverk og generelt lav sosioøkonomisk status. Familiene har ofte en forhistorie med oppfølging fra hjelpeapparatet, ofte helt fra barnevernsoppfølging i barne- og ungdomsalder. En del av kvinnene og mennene har barn fra før som barnevernet har overtatt omsorgen for. Ut fra disse erfaringene kan familiene oppleve det som vanskelig/komplisert å ha tillit til hjelpeapparatets tilbud om oppfølging og hjelpetiltak.