Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 2
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1876
  • ISBN - 978-82-8081-221-6
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 02.01.2012
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 02.05.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Brittelise Bakstad og Gabrielle Welle-strand
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Vedlegg
 

Barn eksponert for metadon og buprenorfin

Fødselsdataene fra Welle-Strands (50) undersøkelse viste en gjennomsnittlig svangerskapslengde på 38 uker og en gjennomsnittlig fødselsvekt på 2930 g. Omtrent halvparten av de nyfødte eksponert for LAR-medikament trengte medikamentell behandling for NAS med en gjennomsnittlig behandlingstid på 46 dager for metadoneksponerte barn og 31 dager for buprenorfineksponerte barn. Fødselsdataene fra Bakstads (51) undersøkelse viste at fødselsvekten var nær gjennomsnittet for en populasjon røykende mødre: 3150 g for metadongruppen og 3130 g for uprenorfingruppen.

Medikamentkrevende NAS forekom hos 58 % av de metadoneksponerte og 67 % av de buprenorfineksponerte nyfødte i den prospektive undersøkelsen. De fikk behandling i henholdsvis 43 dager og 37 dager. Man fant ingen (statistisk) signifikant sammenheng mellom mors dosering av metadon/buprenorfin i svangerskapet og forekomst eller lengden på NAS-behandling hos den nyfødte.

Welle-Strands undersøkelse viser at en stor del av barna bodde sammen med biologisk mor/far da de i gjennomsnitt var 2 år gamle (0,2 til 8 år). For de 56 barna var situasjonen slik:

  • 21 barn bodde sammen med biologisk mor og far
  • 17 bodde hos biologisk mor alene
  • 1 barn bodde hos biologisk far
  • 13 av barna bodde i fosterhjem
  • 2 av barna var døde
  • for 2 barn var situasjonen ukjent

85 % av mødrene som hadde omsorgen for barnet sitt, hadde ingen tegn til bruk av rusmidler, mens 13 % brukte benzodiazepiner (ikke oppgitt om det var forskrevet).

Av de 38 barna som ble født i 2005 og 2006, er det fem barn som pr. februar 2011 var omsorgsovertatt (personlig meddelelse Monica Sarfi).

Plutselig spedbarnsdød

Sandtorvs undersøkelse (56) rapporterer om to tilfeller av plutselig spedbarnsdød i en studie som omfatter 15 barn. Dette er de samme dødsfallene som Welle-Strand også rapporterer om (50). Begge barna er født av samme mor. De to dødsfallene er også de eneste dødsfallene vi vet om blant de ca. 300 barna født av norske kvinner i LAR. Dødelighet er som kjent umulig å beregne i utvalg med få barn, ettersom plutselig spedbarnsdød forekommer sjeldent. Det finnes noen befolkningsstudier som tyder på en liten økning av sjansen for plutselig spedbarnsdød hos barn som har vært eksponert for metadon i fosterlivet (60–63).

Barnas helsetilstand

I Sandtorvs undersøkelse er barna gjennomsnittlig fulgt til de er 30 måneder gamle. Fem av barna ble plassert i fosterhjem. Seks av barna hadde normal psykomotorisk utvikling, men tre av disse hadde strabisme (skjeling) (64–66). To av barna hadde symptomer på ADHD. Når det gjelder utviklingen til de åtte barna født etter uke 37, hadde samtlige normal mental utvikling, finmotorikk og hørsel. To av barna hadde avvik med språk og syn, tre med grovmotorikk og fire hadde atferdsmessige avvik. Undersøkelsen omfattet to tvillingpar, hvorav det ene var født før 28. uke. Tvillinger og tidlig fødte barn har også uten medikamenter i svangerskapet økt risiko for problematisk utvikling.

Erfaringer fra Aline barnevernsenter, som siden 1996 har tatt imot barn av mødre i LAR, viser at foreldre som har kommet langt i sin rehabilitering, er mer mottagelige for råd og veiledning i barselperioden. De er opptatt av å hjelpe barnet i abstinensfasen og ønsker oppfølging etter utskrivning fra senteret. Tilbudet om poliklinisk oppfølging ved senteret er en viktig ressurs for kvinnene ved at både de selv og hjelpeapparatet får tilbakemelding ombarnets utvikling. På denne måten kan tiltak rundt barna skreddersys etter behov. Tidlig intervensjon har vist seg å være en viktig faktor for å forutsi barnas utvikling. Likevel ser man ikke sjelden lærevansker og atferdsproblemer i skolen hos flere av disse barna, uavhengig av om de bor hos biologiske foreldre eller i fosterhjem.

I den prospektive undersøkelsen av barn født i 2005 og 2006 ble søvn, våkenhet og uro undersøkt da barna var ca. tre måneder gamle (52). Hvis barna har reguleringsvansker, blir disse funksjonene rammet. Resultatene viste ingen forskjell mellom barn i LAR-gruppen og kontrollgruppen på noen av målene som ble brukt som indikatorer på reguleringsvansker. Kontrollgruppen kan også benevnes som en kontrastgruppe, da foreldrende i all hovedsak er velfungerende og utdannet med høy sosioøkonomisk status.

I 6 månedersalder er det funnet gruppeforskjeller når det gjelder barnas prestasjon målt ved en sensorisk integreringstest (mødrenes psykiske helse og opplevelse av omsorgsrelatert stress) (55). På samspillsvariabler, særlig på sensitivitet og forstyrrelse, er det også forskjeller mellom LAR-gruppen og kontrollgruppen. Det ser ut til at mødrenes opplevelse av mestring av omsorgsrollen samt barnets grad av sårbarhet er bestemmende for samspillets kvalitet når barnet er 6 måneder. Forskjellene i samspill gjenfinnes også i dataene når barnet er 1 år. Modererende og medierende faktorer på dette alderstrinnet er barnets evne til regulering, temperament og foreldrenes omsorgsrelaterte stress. Det ser også ut til at barn av kvinner i LAR har en høyere grad av rapporterte atferdsproblemer når barna er 2 og 3 år gamle enn sammenligningsgruppen, men likevel har de færreste problemer i en grad som krever klinisk intervensjon/behandling.

Vårt kunnskapsgrunnlag er mangelfullt når det gjelder utviklingen til barn eksponert for metadon eller buprenorfin i svangerskapet. Kunnskapssenterets gjennomgang fra høsten 2008 inkluderte ingen studier som fulgte opp barna etter fødselen (2). I den forrige norske kunnskapsgjennomgangen til Senter for Medisinsk Metodeforskning gikk man gjennom en rekke studier hvor utviklingen til barn som var eksponert for metadon gjennom svangerskapet ble sammenliknet med andre grupper barn (67). Totalt ble 1260 barn fulgt opp i disse studiene. De fleste av disse studiene er omtalt i vedlegg 3. Studiene viser ingen systematisk effekt av metadon på utvikling og intelligens. Enkelte av studiene viser noe forskjell mellom metadoneksponerte barn og kontrollgruppen, men de fleste studiene viser at barna har skåringsverdier som ligger innenfor normalområdet på de forskjellige testene.

Flere av studiene påpeker at det er vanskelig å skille ut metadoneksponering under graviditet som miljøpåvirkningsfaktor hos barn sombor sammen med foreldre som lever i en ustabil livssituasjon. De utenlandske studiene baserer seg på gravide som i langt større utstrekning enn tilsvarende kvinner i Norge, har et betydelig inntak av rusmidler ved siden av metadonbehandlingen.

Norske oppfølgingsstudier av barn eksponert for rusmidler i graviditet

Den tidligste undersøkelsen fra Norge er av 40 gravide rusmiddelmisbrukere som fødte ved Kvinneklinikken på Ullevål sykehus i 1980–82 (68). Sundfær fulgte opp 31 kvinner med rusmiddelproblemer som fødte på Ullevål sykehus i 1982–1983. Mødrene fikk beholde barnet ved fødselen fordi de greide å slutte med rusmidler mens de var gravide. Barna ble undersøkt da de var to år (69), åtte år (70), femten år (71;72), tjue år (73) og 25 år (74). I Norge vises det ofte til studiene til Vibeke Moe og Kari Slinning (75–77). De fulgte opp en gruppe på 78 ruseksponerte barn av mødre som i hovedsak hadde et blandingsmisbruk med en rekke forskjellige rusmidler under graviditeten. Disse barna er fulgt opp i en rekke år. Tre fjerdedeler av barna ble fosterhjemsplassert innen de hadde fylt et år, de fleste av disse fra fødselen av. Barna hadde vært utsatt for en rekke forskjellige rusmidler og medikamenter i svangerskapet. En studie om morfologiske hjernekjennetegn (utseende) ble undersøkt hos en liten gruppe av disse barna (78).

Fra Haukeland sykehus kom det i 2009 en artikkel om kognitiv fungering hos barn som har vært eksponert for rusmidler og medikamenter i fosterlivet. Studien sammenlikner barn i alderen 4 til 14 år med FASD/FAE og barn som har vært eksponert for andre rusmidler eller medikamenter i fosterlivet. Undersøkelsen viser at eksponering for alkohol i fosterlivet har den største effekten på IQ, mens oppmerksomhetsproblemer er vanlig i alle de tre gruppene (79).

Kerstin Sõderstrøm har studert gravide kvinner og deres partnere mens de har vært innlagt på institusjon i TSB under svangerskapet (80–83).

Det er betydelige problemer med å overføre kunnskap fra studier hvor kvinnen har brukt rusmidler under graviditet til barn født av kvinner i LAR i Norge. Kvinner i LAR er stabilisert og har en jevn dosering av et medikament med lang halveringstid. Fosteret har derfor ikke blitt utsatt for livsstilen som et rusliv medfører eller svingninger i nivåer av rusmidler/legemidler avhengig av tilgang og virketid.