Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 2
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1876
  • ISBN - 978-82-8081-221-6
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 02.01.2012
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 02.05.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Brittelise Bakstad og Gabrielle Welle-strand
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Vedlegg
 

Vi vet ennå for lite om hvordan det går med kvinner som blir gravide i LAR og barna deres på sikt. Utviklingen til barna og familiene vil også påvirkes av hvilken oppfølging som gis og kvaliteten på denne oppfølgingen. I dette kapittelet vil vi redegjøre for de norske undersøkelsene som er gjort, samt pågående norsk forskning. Funnene fra de norske studiene må tolkes med forsiktighet, da studiene er relativt små. Dette gjelder forøvrig også de aller fleste utenlandske undersøkelsene. Den pågående norske forskningen følges med interesse fra utenlanske forskere, da vår nasjonale oppfølgingsstudie er omfattende også sett i et internasjonalt perspektiv.

I Oslo har det foregått forskning på denne gruppen siden 2002 og forskningsaktiviteten er nå koordinert av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) ved Universitetet i Oslo.

Den første undersøkelsen av pasientgruppen ble foretatt av Welle-Strand ved LAR ØST i 2004. Det var en retrospektiv (tilbakeskuende) undersøkelse og omfattet 56 barn født av 51 kvinner i LAR fra hele Norge mellom 1996 og 2003. 42 av barna var eksponert for metadon, 14 for buprenorfin (50)

Den andre undersøkelsen er foretatt ved Seraf. De 38 inkluderte mødrene, som fikk barn i 2005 og 2006, utgjør over 80 % av de norske LAR-mødrene som fikk barn disse årene. Dette er en prospektiv studie (følger gruppen fortløpende) med en kontrastgruppe som utgjøres av godt fungerende kvinner og deres barn. 26 av barna i studiegruppen var eksponert for metadon, 12 for buprenorfin. Den første artikkelen kom i 2009 (51) og var skrevet av Bakstad og omhandler bl.a forekomst og alvorlighetsgrad av abstinenser hos de nyfødte. Den andre artikkelen fra den prospektive studien er skrevet av Sarfi og omhandler en studie av søvn- og våkenhetsmønstre hos de 38 barna. Disse barna er sammenliknet med en gruppe barn født av kvinner uten kjente belastninger (52).

Ytterligere tre artikler fra den prospektive kohorten er nylig publisert eller akseptert for publisering. Den ene omhandler kvinnen og mannens bruk av rusmidler i svangerskapet og ett år etter fødsel (53), den andre er om psykologisk stress hos foreldrene under og etter svangerskapet (54) og den siste omhandler samspillet mellom de 6-måneders gamle babyene og deres mødre (55).

Ved Seraf pågår det en fortløpende oppfølgingsstudie av de 38 mødrene og barna fra 2005 og 2006. Disse barna er fulgt tett fra fødselen med undersøkelser i svangerskapet og ved 3, 6 og 12 måneders alder. Det er også innhentet en rekke data fra da barna var 2 og 4 år gamle. 4-årsundersøkelsen skjer i regi av Enhet for kognitiv utviklingspsykologi (EKUP) ved psykologisk institutt i samarbeid med Seraf, UiO. I tillegg pågår det et forskningsprosjekt ved Seraf hvor hele den nasjonale kohorten av 139 mødre/161 barn fra 1996–2009 undersøkes for forhold i svangerskapet og ved fødsel. Det er også planlagt en oppfølgingsundersøkelse i 2013 av de barna/familiene i undersøkelsen som er født fra 2004 til 2008, det vil si ca. 100 barn og deres familier.

Ved Haukeland universitetssykehus har Sandtorv foretatt en retrospektiv undersøkelse. Undersøkelsen omfatter 15 barn født av 10 mødre fra 1998 til og med 2005. 11 barn ble eksponert for metadon, 4 for buprenorfin (56).

Det er viktig å følge utviklingen til barn født av kvinner i LAR og deres familier i Norge over tid. Dette er komplisert forskning, da en rekke andre forhold enn eksponering for LAR-medikament i graviditeten vil påvirke barna. I tillegg til arv vil mors helsetilstand og ernæring og mors bruk av rusmidler og medikamenter, inkludert nikotin påvirke barna. Mors og fars fysiske og psykiske helse, barnets tilstand, kjønn og temperament er andre faktorer som påvirker barnets utvikling og kvaliteten på samspillet mellom foreldre og barn. Samtidig vil foreldrenes forutsetninger for å møte barnets behov og deres øvrige ressurser variere. Det tidlige samspillet vil være mer utfordrende hvis barnet har abstinensplager og/eller andre medfødte vansker som følge av forhold i svangerskapet. Hvorvidt barnet har blitt og/eller blir eksponert for nikotin eller rusmidler er andre risikofaktorer. Barnets utvikling er en prosess der barnet endres i samspill med omgivelsene, samtidig som barnet med sine individuelle karakteristika også påvirker og endrer sine omgivelser. Her er det med andre ord ingen enkle sammenhenger, men komplekse interaksjonseffekter mellom barna og mødrene og fedrenes gjensidige bidrag over tid.

En nylig publisert norsk artikkel har sett på hva man vet om årsakene til at det er så stor variasjon i utfall hos barn og unge som har vokst opp med rusmisbrukende foreldre og hvilke beskyttende faktorer som kan være av betydning (57).