Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 2
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1876
  • ISBN - 978-82-8081-221-6
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 02.01.2012
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 02.05.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Brittelise Bakstad og Gabrielle Welle-strand
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Vedlegg
 

Da vedlikeholdsbehandling med metadon ble innført av legene Vincent P. Dole og Marie Nyswander i New York tidlig i 1960-årene, var det et gjennombrudd i behandlingen av opioidavhengige pasienter (4).

Gravide opioidavhengige har i flere land blitt tilbudt vedlikeholdsbehandling med metadon siden tidlig i 1970 årene. Rundt en tredjedel av pasientene i vedlikeholdsbehandling (LAR) i Norge er kvinner, de fleste i fruktbar alder.

Metadonbehandling av gravide reiste fra første stund medisinske, juridiske og etiske spørsmål. Gjennom det første tiåret ble metadonbehandling i økende grad en akseptert terapeutisk strategi for gravide opioidavhengige kvinner, til tross for manglende vitenskapelig dokumentasjon for kort- og langsiktige effekter av metadon hos moren, fosteret og den nyfødte.

I løpet av 1970-, 1980- og 1990-årene ble metadonbehandling av gravide i økende grad legitimert gjennom vitenskapelige studier. De tidlige studiene viste at nyfødte eksponert for metadon, var født nærmere termin og hadde høyere fødselsvekt og færre komplikasjoner enn nyfødte som var eksponert for heroin under graviditeten (5–8). Pionerprogram som ”Family Centre” i Philadelphia (9), ”Center for Addiction and Pregnancy” (CAP) ved Johns Hopkins universitetssykehus i Baltimore (10;11), ”Pregnant Addicts and Addicted Mothers” (PAAM) i NewYork og G. Fischers klinikk ved universitetssykehuset i Wien (12) viste at det både var medisinsk forsvarlig, hensiktsmessig og kostnadseffektivt å gi omfattende tverrfaglig psykososial og medikamentell behandling til gravide opioidavhengige pasienter.

Vedlikeholdsbehandling av gravide med medikamentet buprenorfin har en kortere historie. Den første artikkelen om bruk av buprenorfin i graviditeten kom fra Østerrike i 2000 (13). I Frankrike er behandling med buprenorfin den vanligste vedlikeholdsbehandlingen og større kohorter er beskrevet (14). Etterhvert har det kommet randomiserte, kontrollerte studier som sammenlikner effekten av metadon og buprenorfin i graviditeten (15–17).

I verdens helseorganisasjons (WHO) retningslinjer anbefales vedlikeholdsbehandling med metadon for gravide som er opioidavhengige (18). I forbindelse med at WHO utarbeidet retningslinjer for psykososialt støttet medikamentell behandling av opioidavhengighet (18), gjennomgikk Fischer fra universitetet i Wien litteraturen for gravide og medikamentstøttet behandling (19). Den østerrikske gruppen skrev også to andre oppsummeringsartikler (20;21), hvor det konkluderes med en rekke kunnskapsbaserte anbefalinger knyttet til graviditet og nyfødtperiode.

Forskerne som står bak multisenterprosjektet MOTHER, som er en randomisert, kontrollert studie av effekten av metadon og buprenorfin i graviditet, har oppsummert de kliniske og forskningsmessige spørsmålene knyttet til gravide med opioidavhengighet (22). De første artiklene fra studien gir viktig kunnskap på dette området (17;23–26). Det finnes også en Cochrane-oppsummering om vedlikeholdsbehandling i graviditet fra 2008 (27). Wang oppsummerte i 1999 litteraturen knyttet til metadonbehandling i graviditeten (28).

Jansson fra Johns Hopkins i Baltimore har skrevet oppsummeringsartikler om behandling av neonatalt abstinenssyndrom (NAS) (29) og om amming og metadon (30). Hunt oppsummerte i 2007 funn hos barn etter opiateksponering i fosterlivet (31), en artikkel som ble imøtegått av Jones (32). Kostnadsvurdering rundt behandling av gravide med rusmiddelproblemer har vært fokusert blant annet ved Johns Hopkins sykehuset i Baltimore (33). Kaltenbach oppsummerer flere problemstillinger knyttet til denne retningslinjen i 2007 (34). Lundgren oppsummerte mange aspekter knyttet til temaet og vurderte også oppfølgingstudier (35).

I mange land har belønningssystemer etter hvert blitt brukt for å få pasienter til å møte til behandling, alternativt til å holde seg rusfri (36;37). Dette har også blitt forsøkt med gravide i metadonbehandling. Andre metoder for å motivere gravide til behandling har også vært forsøkt (38–40).

Våren 2011 publiserte Konijnenberg ved psykologisk institutt i Oslo en review-artikkel om mulige effekter av metadon og buprenorfin på kognitive funksjoner (41).

Nordiske studier om metadon og buprenorfin i svangerskapet kommer fra Sverige (42;43), Danmark (44) og Finland (45–49), i tillegg til Norge.