Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 2
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1876
  • ISBN - 978-82-8081-221-6
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 02.01.2012
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 02.05.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Brittelise Bakstad og Gabrielle Welle-strand
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Vedlegg
 

Denne oppsummeringen er basert på systematiske oppsummeringer (reviews) og gjennomganger av diverse originalartikler, samt Karol Kaltenbachs forelesning på retningslinjens oppstartskonferanse i oktober 2007. Vi har forsøkt å gruppere originalartiklene etter forskergruppene, da de fleste forskergruppene har produsert flere artikler.

Relativt mange forskergrupper på åttitallet undersøkte grupper av barn eksponert for metadon i fosterlivet med hensyn til nevrobiologisk og annen utvikling. Den typiske studien undersøkte barna med 6 måneders intervaller og oftest ble Bayley Scale of Infant Development benyttet. Barna i studiegruppene ble sammenliknet med barn av kvinner født i tilsvarende etniske og sosioøkonomiske kår. Alle disse studiene tyder på at metadoneksponerte barn utvikler seg innenfor normalområdet.

Rundt 1980 begynte forskerne å benytte en multifaktoriell tilnærming. Kaltenbach og Finnegan anbefalte at man også så på mors psykopatologi, mengde og type stress i tilværelsen, mønster og stabilitet når det gjaldt omsorg og mor-barn-samspillet. Kaltenbach og Finnegan, Neurobehavioal Toxicology and Teratology, 1984.

Studiene varierte når det gjaldt dosering av LAR-medikament, og når i svangerskapet metadonbehandling ble startet, type og mengde rusmidler brukt, svangerskapsoppfølgingen og obstetriske komplikasjoner. I de fleste studiene startet de fleste kvinnene metadonbehandlingen i svangerskapet, og de fleste brukte en rekke rusmidler i tillegg. Denfarmakologiske behandlingen av NAS hos den nyfødte varierte når det gjaldt oppstart, type medikament og varighet.

De longitudinelle oppfølgingsstudiene kuliminerte på midten av 80-tallet.

De senere årene har mange benyttet en multifaktoriell tilnærming i forskningen. En utredning omfatter både faktorer knyttet til mor, barn og psykososial sammenheng som for eksempel i Maternal Lifestyle Study (MLS).

Mange studier påpeker at andre miljøfaktorer, som foreldrenes psykopatologi, mors foreldrekompetanse, grad av støttende miljø, stabilitet i hjemmet mv. anses å være av større betydning enn metadoneksponering for barnets utvikling. Mange forfattere understreker den betydning det kan ha å gi familiene sosial og økonomisk støtte, opplæring i foreldreferdigheter, tidlig intervensjon for mor-barn-forholdet og lignende for å fremme barnas utvikling.

Undersøkelser som benyttes

Bayley Scale of Infant Development (BSID) . Kan brukes i studier av barn under 2 år.

Brazelton Neonatal Behavioral Assessment Scale

McCarthy Scales of Children’s Abilities . Omfatter en General Cognitive Index (GCI) og 5 andre skalaer. Brukes i småbarnsalderen.

Infant Behavior Record

Oversiktsartikler

  1. Eyler FD og Behnke M 1999. Early development of infants exposed to drugs prenatally. Gjennomgår effekt av eksposisjon i svangerskapet for tobakk, alkohol, cannabis, opioider og kokain for barn mellom 0 og 2 år (297). 
  2. Background papers to the national clinical guidelines for the management of drug use during pregnancy, birth and the early development years of the newborn. Australia 2006 (86).
  3. Lundgren LM, Fitzgerald T, Young N, Amodeo M, Schilling RF 2007. Medication assisted drug treatment and child well-being. Litteraturgjennomgang 1980–2005, oppsummering av ca. 100 studier. Redegjør for fordeler og ulemper for barnet av MAT. Avslutter med forslag til videre tiltak for barnevern, politikere og forskere (35).
  4. Fischer G, Kopf N 2007. Review of the literature on pregnancy and psychosocially assited pharmacotherapy of opioid dependence. Background document for WHO “Guidelines for psychosocially assisted pharmacotherapy of opioid dependence”.  (19).
  5. Winklbaur B, Kopf N, Ebner N, Jung E, Thau K, Fischer G 2008. Treating pregnant women dependent on opioids is not the same as treating pregnancy and opioid dependence: A knowledge synthesis for better treatment for women and neonates (20). En litteraturgjennomgang sammenholdt med klinisk erfaring som ender opp med en rekke evidensbaserte anbefalinger.
  6. Hunt RW et al 2008. Adverse neurodevelopmental outcome of infants exposed to opiate in-utero  (298). Gjennomgang av litteratur som ser på utviklingen til nyfødte med NAS og en case-control studie av barn (18 måneder og 3 år) eksponert for opiater in fosterlivet.
    Kommentar fra Jones HE m.flere 2009 The complexity of examining developmental outcomes of children prenatally exposed to opiates (32).
  7. Jones HE, Martin PR, Heil SH, Kaltenbach K, Selby P, Coyle MG et al 2008. Treatment of opioid-dependent pregnant women: clinical and research issues. Artikkelen omtaler vanlige spørsmål klinikerne møter. Gir anbefalinger basert på forskning og klinisk erfaring. Skrevet av lederne av MOTHER-prosjektet (22).
  8. Cleary BJ et al 2010. Methadone dose and neonatal abstinence syndrome – systematic review and meta-analysis. (182)
  9. Konijnenberg C, Melinder A 2011. Prenatal exposure to methadone and buprenorphine. Artikkelen gjennomgår mulige effekter av metadon og buprenorfin på kognitive funksjoner (41).

De viktigste forskergruppene er

  1. Hans, Marcus, Bernstein, Jeremy, Schneider, Goodman, Chicago, USA. Metadoneksponerte barn sammenliknet med normale kontroller (N = 78). Ekskluderte barn med lav fødselsvekt. Følgende artikler er produsert av gruppen:
    1. Marcus J, Hans SL, Jeremy RJ 1982. Differential motor and state functioning in newborns of women on methadone. Undersøkte 20 barn eksponert for metadon og 25 kontroller ved 1 dag og 1 måneds alder med Brazelton. Det var stor variabilitet innen hver gruppe (299).
    2. Marcus J, Hans SL, Jeremy RJ 1982. Patterns of 1-day and 4-month motor functioning in infants of women on methadone. 38 barn, hvorav 15 eksponert for metadon ble undersøkt med Brazelton ved 1 dags alder og Bayley ved 4 måneder. Ved 4 måneders alder var metadonbarna dårligere på noen skår (300).
    3. Hans og Marcus 1983 NIDA Monograph 43. Fant ingen forskjell i MDI og PDI ved 4 og 12 måneders alder. Metadoneksponerte hadde lavere vekt.
    4. Bernstein V, Jeremy RJ, Hans SL og Marcus J 1984. A longitudinal study of offspring born to methadone-maintained women. Dyadic interaction and infant behaviour at 4 months. 17 metadoneksponerte barn ble sammenliknet med 23 kontroller ved 4 måneder med Bayley og videofilming. Noe svakere motorisk funksjon hos metadongruppen, men ikke forskjell på sosial og kognitiv funksjon. Metadoneksponerte barn var mer anspente, aktive og dårligere koordinerte. Barnets interaksjon var, på tvers av gruppene, mer avhengig av mors evne til interaksjon med barnet enn metadoneksonering (301).
    5. Jeremy RJ og Bernstein VJ 1984. Dyads at risk. Methadone-maintained women and their four-month-old infants. Videofilming av 17 metadoneksponerte og 23 kontrollbabyers interaksjon med mødrene (302).
    6. Hans og Marcus 1989. Developmental consequences of prenatal exposure to methadone. Ved 24 måneders alder fant de forskjell i PDI, men ikke i MDI. Et slikt fall i utviklingsskår i begge grupper kan ses i underpriviligerte familier, og den effekten var større enn effekten av opiateksponering. Forfatterne konkluderer med at tiltak for å bedre oppvekstforholdene bør settes inn for å bedre utviklingsutfall for barna (284).
    7. Bernstein VJ og Hans SL 1994. Predicting the developmental outcome of two-year-old children born exposed to methadone: Impact of social-environmental risk factors. Ser på utvikling ved 2 års-alder hos metadon vs. kontroll. Det var ikke signifikant forskjell mellom gruppene. For metadoneksponerte barn medførte kumulativ risiko i oppvekstmiljøet dårligere utvikling. Forfatterne anfører at en biologisk sårbarhet hos metadoneksponerte barn kan virke sammen med miljøfaktorene, blant annet mors manglende evne til å kommunisere med barnet. Betydningen av tidlig intervensjon for barn og foreldre fremholdes (303).
    8. Schneider JW og Hans SL 1996. Effects of prenatal exposure to opioids on focused attention in toddlers during free play.  Undersøker metadoneksponerte barns konsentrasjonsevne ved 2 års-alder sammenliknet med kontrollgruppe. Konsentrasjon var sterkt relatert til mors evne til å gi barnet instruksjon som igjen var relatert til mors IQ (304).
    9. Goodman G, Hans SL og Cox SM 1999. Attachment behavior and its antecedents in offspring born to methadone-maintained women. Videotape av 35 metadoneksponerte barn og 46 kontroller ved 12 måneder (117).
    10. Hans SL, Bernstein VJ, Henson LG 1999. The role of psychopathology in parenting of drug-dependent women. Development and psychopathology. 11: 957–977.
    11. Hans SL og Jeremy RJ 2001. Postneonatal mental and motor development of infants exposed in utero to opioid drugs. 33 metadoneksponerte barn sammenliknet med 45 kontrollbarn I løpet av de to første leveår. Bayley og Infant Behavior Record (305).
    12. Goodman G, Hans SL og Bernstein VJ 2005. Mother expectation of bother and infant attachment behavior as predictors of mother and child communication at 24 months in children of methadone-maintained women. Undersøker disorganisert og unnvikende tilknytning hos barn ved 12 måneders alder og evnen til å kommunisere ved 2 årsalder. Hos metadoneksponerte barn finner man at mors forventninger til barnet i siste del av svangerskapet henger sammen med kommunikasjon ved 2 årsalder. Metadoneksponering i svangerskapet disponerte for uorganisert tilknytning ved 12 månedersalder. Forfatterne tolket dette som problemer med affektreguleringen hos mødre på metadon og barna deres. De anbefaler tidlig intervensjon i mor-barnforholdet for å bedre gjensidig affektregulering (306).
  2. Kaltenbach, Finnegan, Nelson, Philadelphia, USA
    1. Finnegan LP, Reeser DS, Connaughton JF 1977. The effects of maternal drug dependence on neonatal mortality.  63 heroineksponerte barn, 80 kvinner på lav dose metadon og lite svangerskapsoppfølging, 135 kvinner på lav dose metadon og tett svangerskapsoppfølging. Gruppen med tett svangerskapsoppfølging hadde færre tilfeller med lav fødselsvekt og færre dødsfall (307).
    2. Kaltenbach K 1979. Metadoneksponert barn vs. normale. N=94. Metadoneksponerte barn har signifikant lavere MDI ved 1 og 2 år, men innenfor normalområdet.
    3. Kaltenbach K og Finnegan LP 1986/7. Pediatric Research. Metadoneksponerte vs. normale. N=268. Fant ingen forskjell i MDI ved 6, 12 eller 24 måneder. Fant heller ingen forskjeller ved nevrologisk undersøkelse. Metadon mindre fødselsvekt og hodeomkrets.
    4. Kaltenbach K and Finnegan LP 1987. Perinatal and developmental outcomes of infants exposed to methadone in-utero (308).
    5. Nelson LB et al 1987. Occurence of Strabismus in Infants Born to Drug-Dependent Women. Oftamologisk undersøkesle av 40 metadoneksponerte nyfødte, hvorav 29 barn ble undersøkt ved 6 måneders alder. 24 % strabisme ble funnet i denne gruppen, mot rapportert 2,8–5,3 % i normalgruppe (286).
    6. Kaltenbach and Finnegan 1989, Children Exposed to Methadone in Utero. Opprinnelige grupper ble sett på ved 4 ½ årsalder. 27 metadoneksponerte barn ble sammenliknet med 17 kontrollbarn ved hjelp av McCarthey scale. Man fant ikke forskjeller i GCI (General Cognitive Index) eller noen subskalaer. De gjennomsnittlige skårene var høyere enn de standardiserte gjennomsnittene (309).
  3. Rosen T, Johnson H, Glassman M, Fiks K, New York, USA.Metadoneksponerte barn vs. normale. N = 92. 
    1. Rosen and Johnson 1982. Children of methadone-maintained mothers: Follow-up to 18 months of age. Undersøkte 94 barn. Fant ingen forskjell i MDI og PDI ved 6 måneders alder, men fant forskjell i både MDI og PDI ved 12 og 18 månedersalder(310).
    2. Johnson HL and Rosen TS 1982. Prenatal Methadone Exposure: Effects on Behavior in Early Infancy.  41 metadoneksponerte barn og 23 kontrollbarn ble undersøkt med Bayley ved 6 månedersalder. Stor variasjon innen hver gruppe. Flere lave PDI i metadongruppen, spesielt hos guttene (311).
    3. Rosen TS and Johnson HL 1985.  Long-term Effects of Prenatal Methadone Maintenance. Data på oppfølging fra 0 til 36 måneder. Diskusjon av funn for 4, 5, 6 og 7 år gamle barn. Dette er en meget god oppsummeringsartikkel av funnene (312).
    4. Johnson et al 1987. Infant Behavior and Development. Brukte en stianalyse for å bestemme betydningen til forskjellige variabler som morens medisinske historie, rusbruk, fødselsdata og familiens fungering ved 3-årsalder. Funnene indikerer at maternell rusbruk ikke er den viktigste faktoren. Familiens karakteristika og fungering spiller en stor rolle.
    5. Rosen 1988. Metadoneksponert vs. normale vs. multidrug. N=111. MDI lavere i metadongruppen enn normal ved 6 mndr., PDI lavere ved 12 mndr.
    6. Johnson et al 1990. Resilient Children: Individual Differences in Developmental Outcome of Children Born to Drug Abusers. Data fra 36 måneders alder. Metadonbarna var overrepresentert i Cluster 3, gruppen med dårligst utvikling. Mødrenes ”responsiveness” og grad av omsorgssvikt og familievold påvirket funnene (313).
  4. Strauss et al, Detroit, USA.Studerte først 44 barn, deretter 113 barn opp til 12 månedersalder. 46 metadon vs. 46 kontroller. Ca. halvparten av metadoneksponerte barn og to tredeler av kontrollgruppen ble fulgt opp ved 3, 6 og 12 måneder. 
    1. Strauss ME et al 1976.  Relationship of neonatal withdrawal to maternal methadone dose (314).
    2. Strauss et al 1976. Journal of Pediatrics. Undersøkte spedbarn ved 3, 6 og 9 måneder. Alle skåringene var innenfor normalområdet. PDI-skårene avtok og skilte seg fra sammenlikningsgruppen ved 12 månedersalder.
    3. Strauss M et al 1977. Behavioural concomitants of prenatal addiction to narcotics.  Atferdskarakteristika for barn av metadonmødre og kontrollmødre ved 3, 6 og 12 måneder. Flere Brazelton mål var forskjellige for gruppene. Størst forskjell var det i CNS-irritabilitet. Intellektuell og motorisk utvikling var innenfor normalområdet. Psykomotorisk utvikling viste nedadgående trend hos metadonbarna (195).
    4. Strauss M et al, 1979. Children of Methadone-Treated Women at Five Years of age. Pharmacology and Biochemistry & Behavior, Vol 11, Suppl pp 3–6. Opprinnelig gruppe ble sett på 5 år senere ved hjelp av McCarthy Scales. 33 barn som var metadoneksponert ble sammenliknet med 30 kontrollbarn. Man fant ingen forskjell i GCI eller noen av subskalaene. Skårene for begge gruppene var godt under standardiserte gjennomsnitt (315).
  5. Wilson GS, Desmond MM, Wait RB, Lifschitz MH, O’Brian Smith E, Houston, USA.39 metadoneksponerte barn, 29 heroineksponerte barn, 57 kontrollbarn. 
    1. Wilson et al 1979. Pediatrics. Dette er en tverrsnittsstudie. Barna ble undersøkt ved 3 til 5 ½ årsalder. 22 barn var heroineksponerte, 20 barn var metadoneksponerte, 15 barn var høyrisikokontroller og 20 barn var sosioøkonomiske kontroller. Man benyttet Illinois Test of Psycholinguistic Abiliteis, Columbia Mental Maturity Scale, McCarthy Scales of Children’s Abilities og Minnesota Child Development Inventory. Alle de tre risikogruppene skilte seg fra kontrollgruppen på Illinois TPA. Det var ingen forskjeller på Columbia MMS eller Minnesota CDI. De heroineksponerte barna skilte seg fra de øvrige gruppene på McCarthy GCI og 3 subskalaer.
    2. Wilson GS, Desmond MM, Wait RB 1981. Follow-up of methadone-treated and untreated narcotic-dependent women and their infants: Health, developmental and social implications. Undersøkte barna ved 9 måneders alder ved hjelp av fysisk og nevrologisk undersøkelse, anamnese etc. Bayley ved 9 måneder. Fant ingen forskjell i MDI, men forskjell i PDI. Metadon vs. heroin vs. normal (316).
    3. Lifschitz MH, Wilson GS, O’Brian Smith E, Desmond MM 1983. Fetal and postnatal growth of children born to narcotic-dependent women. 21 metadoneksponerte barn (95 % blandingsmisbruk), 22 heroineksponerte barn og 28 normale kontroller. Data om fysisk utvikling, helse og en rekke andre variabler ble samlet inn med jevne mellomrom (187).
    4. Lifschitz MH, Wilson GS, O’Brian Smith E, Desmond M 1985. Factors affecting head growth and intellectual function in children of drug addicts. Benyttet McCarthy Scales og Home Observation for the Measurement of the Environment. De sammenliknet 25 heroineksponerte barn med 26 metadoneksponerte og 41 barn fra en kontrollgruppe. Det var ingen forskjell mellom gruppene med McCarthey. Variabler som ble identifisert som prediktive for kognitiv prestasjon, var mengde svangerskapsomsorg, prenatal risiko og ”the Home Inventory”. Studien viste at utfallet for metadoneksponerte barn ikke skilte seg fra en tilsvarende sammenlikningsgruppe når psykososiale, biologiske og helsemessige faktorer ble kontrollert for (317).
    5. Wilson GS 1989. Clinical studies of infants and children exposed prenatally to heroin. Oppsummerer de fleste artiklene, men med spesiell vekt på de heroineksponerte barna (318).
  6. Bakstad, Sarfi, Lund, Welle-Strand, Konijnenberg, Ravndal, Melinder et al, Oslo.En longitudinell studie av kvinner i LAR som har fått barn fra 1996–2009 og barna deres (N = 161). En undergruppe på 38 kvinner/barn/menn (2005–7) følges prospektivt med en kontrollgruppe (kontrastgruppe) på 36 kvinner/barn/menn.
    1. Finnegan, LP, Winklbaur, B, Fischer, G, Olofsson, M, Welle-Strand, G. 2009. New approaches in the treatment of opioid dependency during the pregnancy. Svangerskaps- og fødselsdata, samt noen oppfølgingsdata fra den norske kohorten fra før 2004, samt beskrivelse av retningslinjearbeidet (50).
    2. Bakstad B, Sarfi M, Welle-Strand GK, Ravndal E 2009. Opioid maintenance treatment during pregnancy: Occurrence and severity of neonatal abstinence syndrome. Svangerskaps- og fødselsdata på den prospektive kohorten fra 2005-7 (51).
    3. Sarfi M et al 2009. Patterns in sleep-wakefulness in three-month old infants exposed to methadone or buprenorphine. Det ble ikke funnet forskjeller mellom studiegruppen og kontrollgruppen på 10 forskjellige mål på døgnrytme. 2005–7-kohorten (52).
    4. Lund IO, Skurtveit S, Sarfi M, Bakstad B, Welle-Strand GK, Ravndal E 2011. Substance use during and after pregnancy among a national cohort of pregnant women in Opioid Maintenance Treatment and their partners. Journal of Substance Use (in press). Oversikt over bruk av rusmidler hos mor og far i svangerskapet og et år etter i den prospektive kohorten (53).
    5. Sarfi M, Smith, L., Sundet, J.M., Waal, H  2011. Risks and realities: Dyadic interaction between 6-months old infants and their mothers in opioid maintenance treatment. Infant Behavior and Development (in press). Samspillet mellom 6-måneders barn og deres mødre i den prospective kohorten (55).
  7. Haukeland-gruppen i Bergen
    1. Sandtorv L, Reigstad H, Bruarøy S, Elgen I, Læreid LM 2009. Har legemiddelassistert rehabilitering i svangerskapet konsekvenser for barna? Oppfølgingsundersøkelse av 15 barn født av 10 mødre i LAR på Haukeland, inkludert 2 premature tvillingpar (56).
  8. Jansson LM, Jones HE, Svikis D, Tran G, Tuten M, Velez ML et al, Johns Hopkins University Hospital, Baltimore, USA
    1. Jansson LM et al 1996. Pregnancy and Addiction. A Comprehensive Care Model. Journal of Substance Abuse Treatment. De første 100 CAP-fødslene. Bayley ved 6 og 12 måneder (10)
    2. Jones HE, Svikis DS, Tran G 2002. Patient compliance and maternal/infant outcomes in pregnant drug-using women. Substance use & misuse. Vol 37, no 11, 1411–1422.
    3. Jansson LM et al 2003. Effectiveness of Child Case Management Services for Offspring of Drug-Dependent Women.  Evaluering av programeffektivitet for 2 åringer (N=76) som får forskjellige intensitet i oppfølgingen. Mødre som fikk mer intensiv oppfølging, var i større grad rusfrie og hadde oftere foreldreansvaret for barna sine (40). 
    4. Velez ML, Jansson LM, Montoya ID, Schweitzer W, Golden A, Svikis D 2004. Parenting knowledge among substance abusing women in treatment. Effekten av et treningsprogram i foreldreferdigheter ble målt (118).
    5. Velez ML, Jansson LM, Montoya ID, Walters V, Jones HE, Chilcoat H, Campell J, Svikis D 2006. Exposure to violence among substance-dependent pregnant women and their children (109).
    6. Jansson LM, Svikis DS, Velez M, Fitzgerald E, Jones HE 2007. The impact of managed care on drug-dependent pregnant and postpartum women and their children (11).
    7. Velez M, Jansson LM 2008. The opioid dependent mother and newborn dyad: non-pharmacologic care  (272).
    8. Velez M, Jansson LM, Schroeder J, Williams E 2009. Prenatal methadone exposure and neonatal neurobehavioral functioning (184)
  9. Fischer G, Winkelbaur B, Ebner N, Kopf N, Jung E, Thau K i Wien.
  10. Chasnoff IJ, Burns KA, Burns WJ, Schnoll SH i Chicago.
    1. Chasnoff IJ, Hatcher R, Burns WJ 1982. Polydrug- and methadone-addicted newborns: A continuum of impairment? 39 metadoneksponerte (5–40 mg ved fødsel) babier og 19 polydrug-eksponerte babier, samt 27 kontroller. Brazelton. De fleste kvinnene i metadongruppen brukte ikke rusmidler (319).
    2. Chasnoff IJ, Schnoll SH, Burns WJ, Burns K 1984. Maternal nonnarcotic substance abuse during pregnancy: Effects on infant development. Neurobehavioral toxicology and teratology. 6:277–280. Kvinner som ble gravide på heroin, men ble stabilisert i metadonbehandling før annet trimester. Fant ingen forskjell i MDI og PDI ved 3, 6, 12 eller 24 måneders alder. Sammenliknet metadoneksponerte barn vs. multidrugeksponerte barn vs. kontroll (N=122).
    3. Chasnoff et al 1986. Prenatal Drug Exposure: Effects on Neonatal and Infant Growth and Development. En studie med flere kontrollgrupper med annet misbruk. Gr I (N= 51) Gravide på heroin, overført til lavdose metadon. Gr. II (N=22) Blandingsmisbruk. Gr III (N=13) Pentazozine og tripelennamine. Gr IV (N=9) PCP. Gr V (N=27) Kontroll. Gruppene ble fulgt opp med Bailey til 2 årsalder. Mental og psykomotorisk utvikling sammenliknbar for alle 5 grupper (320).
  11.   Sarkola, Kahila, Hytinantti, Salo et al i Helsinki, Finland
    1. Hytinantti T, Kahila H et al 2008. Neonatal outcome of 58 infants exposed to maternal buprenorphine in utero (46).
    2. Kahila H, Saisto T et al 2007. A prospective study on buprenorphine use during pregnancy: effects on maternal and neonatal outcome (49).
    3. Kahila H, Stefanovic V et al 2008. Prenatal buprenorphine exposure: Effects on biochemical markers of hypoxia and early neonatal outcome (45).
    4. Salo S, Politi J et al 2010. Early development of opioid-exposes infants born to mothers in buprenorphine-replacement therapy (48).
  12. Davies 1988. Metadon vs. heroin vs.fars opioidbruk. N = 77. Barn av opioid mor skårer lavere enn barn av opioidfar (spesielt kognitiv funskjson og atferd). Oppfølgingsperiode 6–15 år. Wisc-R.
  13. DeCubas M M, Field T 1993. Children of methadone-dependent women: Developmental outcomes. Metadon vs. normale. N = 40. Ingen forskjeller i kognitiv test ved 5 år, men noe lavere IQ-skår. Stanford-Binet Intelligence Scale. MMT flere atferdsproblemer og høyere på engstelse, aggresjon, avvisning og maladaptasjon (321).  
  14. Van Baar AL, Nederland.En prospektiv, longitudinell studie. Metadon vs. normale. Mye rusmisbruk. N=72. Finner noen forskjeller ved språk og kognitive tester opp til 5,5 år. Forskjellen blir borte når man korrigerer for atferd. Subgruppeanalyser ved 5,5 år viser forskjeller bare hos barn som bor hos biologiske foreldre.
    1. Van Baar AL et al 1989. Neonatal behaviour after drug dependent pregnancy. Nevrobiologisk utvikling av 35 barn av metadonbehandlede mødre sammenliknet med en kontrollgruppe på 37. Kun to mødre benyttet bare metadon. Det ble foretatt EEG og diverse andre undersøkelser ved 1 månedsalder (322).
    2. Van Baar AL et al 1989. Behaviour in first year after drug dependent pregnancy. De samme barna ble undersøkt ved 3, 6, 9 og 12 måneders alder blant annet ved hjelp av Bayley. Ingen signifikant forskjell ble funnet ved 6 og 12 måneder, noen forskjeller ble funnet ved 9 måneder (323).
  15. Olofsson et al i København.
    1. A. Olofsson et al 1983. Investigation of 89 children born by drug-dependent mothers. Follow-up 1–10 Years after Birth. 89 barn født av opiat- og metadonavhengige mødre. Bare 25 % viste normal utvikling. 56 % var hyperaktive og aggressive med mangelfull konsentrasjon. 10 % hadde alvorlig og 11 % hadde moderat forsinket psykomotorisk utvikling. 43 % av barna var omsorgsplassert, med gjennomsnittlig 6 skifter av miljø. Gjennomsnittlig bytte av omsorgsperson var 5 (44).
  16. Quick, Woodward et al, New Zealand.
    1. Quick ZL et al 2008. Acoustic cry characteristics of infants exposed to methadone during pregnancy. Acta Paediatrica 98, pp 74–79. 10 metadon eksponerte babyer (90 % sigaretter, 30 % cannabis, 20 % benzo, 20 % stimulantia) ble sammenliknet med 10 ikke-metadoneksponerte babyer når det gjelder babyenes gråt (karakteristika ved gråten). Gråten til metadoneksponerte babyer skiller seg på noen områder fra de ikke-eksponerte babyenes gråt.
  17. Burns EC, O’Driscoll M, Wason G i London
    1. Burns EC, O’Driscoll M, Wason G. The health and development of children whose mothers are on methadone maintenance. Child Abuse Review Vol 5. 113–122. 1996. 23 metadoneksponerte barn og 20 kontroller fra Riverside i London ble undersøkt mellom 3,5 og 7 årsalder. Studien viste at barna som var eksponert for metadon, var like friske som kontrollgruppen (324).
  18. Bunikowski 1998. N = 76. MMT vs. heroin vs. normal.
  19. Maternal Lifestyle Study (MLS) 1998–2011
    En stor multisenterlongitudinell undersøkelse av kokain- og opiateksponerte barn som benytter seg av en matchet sammenlikningskohort. Utføres på 4 geografisk forskjellige universiteter i USA; Brown University, University of Miami, University of Tennessee og Wayne State University (325–335).
    Barnet: Fysiologi, oppmerksomhet, temperament, sosial interaksjon, tilknytning, kognitivitet, språk, motorisk utvikling
    Mor: Psykologi, stress, depresjon, self-esteem, tilknytning, Parenting Stress Violence, IQ
    Kontekst: Sosial klasse, neighborhood, sosial støtte, hjemmemiljø, social services, acculturation
    MLS-kognitive, motoriske og atferdsmessige resultaer ved 1,2 og 3 årsalder. Primært undersøkes kokaineksposisjon. N= 1227, (kokain=522, opiat=50, kokain/opiat=48, kontroller=655).
    Kovariater: Hyppighet og mengde av rusbruk i hvert trimester, mors utdanning, SES, HOME = Home Observation for Measurement of the Environment, Maternell/omsorgspersons IQ, Global Severity Index of psychological symptoms.
    Outcome measures: Bayley MDI, PDI and BRS ved 1, 2 og 3 år. Analysene inkluderer hierarkisk lineær modellering univariate og kovariate analyser. Ingen signifikante funn etter kovariat kontroll.
  20. Hulse et al. (336) Systematisk oversikt, 7 studier. RR SIDS. Met+heroin>metadon>heroin. Forskjellene mellom heroin og metadon var liten.
  21. Kandall (60).  Case control. SIDS Økt SIDS blant metadoneksponerte barn sammenlignet med heroineksponerte. 
  22. Rajegowda.  Case kontroll. Økt SIDS blant metadoneksponerte barn sammenlignet med heroineksponerte.