Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 2
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1876
  • ISBN - 978-82-8081-221-6
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 02.01.2012
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 02.05.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Brittelise Bakstad og Gabrielle Welle-strand
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Vedlegg
 

Helsedirektoratets faglige retningslinjer utarbeides etter en metode der anbefalingene er basert på en integrering av den tilgjengelige forskningsbaserte kunnskapen med pasientenes og klinikernes erfaringsbaserte kunnskap (se figur 2).

Fig.2 Kunnskapsbasert praksis

Gravide i lar kunnskapsbasert praksis

Kunnskapssenterets oppsummering (2)

Helsedirektoratet bestilte i 2006 en kunnskapsoppsummering av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten om effektene av medikamentell vedlikeholdsbehandling av gravide opioidavhengige kvinner. Det ble identifisert 1104 artikler. Etter vurdering av titler, sammendrag og artikler i fulltekst fant man 30 artikler som oppfylte inklusjonskriteriene.

Følgende funn ble gjort:

  • Det var ingen signifikante forskjeller mellom ulike doser metadon og NAS, gestasjonsalder eller fødselsvekt
  • Det var ingen signifikante forskjeller i NAS i studier som sammenliknet metadon- og buprenorfinbehandling
  • Flere kvinner i buprenorfinbehandling beholdt omsorgen for sine barn
  • I kohortstudier (studier som følger en gruppe over tid) som sammenlignet metadonbehandling med ingen medikamentell behandling, gikk kvinnene som fikk metadonbehandling til flere svangerskapskontroller og beholdt omsorgen i større grad enn kvinner uten denne type behandling. Gjennomsnittlig fødselsvekt og gestasjonsalder var også høyere for de nyfødte barna til kvinner som fikk metadon. Barn eksponert for metadon i fosterlivet, hadde høyere forekomst av NAS og måtte behandles over lengre tid.

Dokumentasjonen ble på de fleste områder vurdert til å ha lav kvalitet, og studiepopulasjonene var gjennomgående små. Det tilføyes at doseringsnivået av metadon/buprenorfin i de fleste studiene er lavere enn under norske forhold. De fleste kvinnene startet med medikamentell behandling mens de var gravide og hadde et betydelig bruk av rusmidler i tillegg til metadon/buprenorfin.

Kunnskapsoppsummering om amming

Olav Spigset og Trond Aamo fra farmakologisk avdeling ved St. Olavs hospital foretok en kunnskapsoppsummering på oppdrag fra Helsedirektoratet om amming når mor bruker metadon eller buprenorfin. Denne finnes på Helsedirektoratets nettsider og ligger til grunn for anbefalingene i Amming.

Aktuelle veiledere og retningslinjer

I arbeidet med denne retningslinjen har Verdens helseorganisasjons anbefalinger for opioidavhengige gravide (85) vært av stor betydning. Til grunn for anbefalingen vedrørende graviditet i den retningslinjen ligger en kunnskapsoppsummering (19).

Flere land har utarbeidet retningslinjer for denne gruppen. Både de australske (86; 87) og de amerikanske (88) retningslinjene har vært viktige i arbeidet.

Retningslinjer for svangerskapsomsorgen (89; 90) og retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn (91) har vært sentrale norske bidrag.

Litteratur Helsedirektoratet har funnet frem

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten sin oppsummering ga i begrenset grad svar på de problemstillingene prosjektgruppen hadde. Ingen oppfølgingsstudier på barn var inkludert i deres kunnskapsoppsummering.

Helsedirektoratet har derfor foretatt en egen oppsummering av oppfølgingsstudier på barn (og foreldre). Denne ligger som vedlegg, se Hvordan går det med barna?. I tillegg har vi hentet inn en rekke andre forskningsartikler som belyser spesifikke problemstillinger som retningslinjen berører.