Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 2
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1876
  • ISBN - 978-82-8081-221-6
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 02.01.2012
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 02.05.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Brittelise Bakstad og Gabrielle Welle-strand
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Vedlegg
 

FNs barnekonvensjon gir barn en særlig beskyttelse både før og etter fødsel, jf. artikkel 3 som sier at barnets beste er et grunnleggende hensyn. I retningslinjen er dette prinsipp lagt til grunn for vurderingene, slik at der hvor barnets interesser står i motstrid til kvinnens/foreldrenes interesser, vil barnets interesser veie tyngst (92).

Føre-var prinsippet ligger til grunn for all svangerskapsomsorg og betyr å unngå å eksponere fosteret for potensielt skadelige påvirkninger. Det kan for eksempel bety å unngå å eksponerefosteret for medikamenter der eventuelle skadevirkninger ikke er endelig klarlagt. Målgruppen for retningslinjen er gravide som behandles med metadon eller buprenorfinog fosteret er således eksponert for opioider fra unnfangelsen. Føre-var prinsippet i retningslinjen tar utgangspunkt i denne realiteten og er vurdert opp mot kunnskapsgrunnlaget for alternative behandlingsvalg.

Legemiddelassistert rehabilitering er helsehjelp som reguleres av bestemmelsene i helsepersonelloven (93), pasientrettighetsloven (94), spesialisthelsetjenesteloven (95), kommunehelsetjenesteloven (96) og legemiddelloven (97).

Pasientersom mottar legemiddelassistert rehabilitering har rettigheter etter pasientrettighetsloven på lik linje med andre som har behov for helsehjelp. Pasientene har rett til øyeblikkelig hjelp og til nødvendig helsehjelp dersom pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt. Pasientene har rett til nødvendig helsehjelp både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

For øvriger det viktig å merke seg at pasientrettighetsloven gir rett til medvirkning og informasjon (Metode i retningslinjearbeidet), til å samtykke til helsehjelp (Rammeverk og organisering) og til journalinnsyn (Brukermedvirkning og etikk). Når det gjelder rett til medvirkning og informasjon, se Pasientens rett til samtykke, medvirkning og informasjon.

Bestemmelsene i helse-og omsorgstjenesteloven (98) kapittel 10 om tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige kan være aktuelle. Det vises særlig til §§ 10–3 og 10–4 om tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige i institusjon.

Lov om barneverntjenester (99) gir hjemmel for ulike typer tiltak og inngrep som kan være aktuelle for pasienter i LAR og deres barn/familier. Det gjøres oppmerksom på helsepersonells og andre bistandsyteres plikt til, på eget initiativ, å ta kontakt med barneverntjenesten når det er grunn til alvorlig bekymring for et barns omsorgssituasjon (100). Det vises særlig til helsepersonelloven § 33 og lov om sosiale tjenester i NAV § 45.

LAR-forskriften og LAR-retningslinjen

Forskrift om legemiddelassistert rehabilitering – LAR-forskriften (101) trådte i kraft 1. januar 2010. LAR-forskriften særregulerer forhold i LAR som trenger regulering fordi metadon og buprenorfin er sterkt vanedannende legemidler. LAR-forskriften omhandler blant annet formålet med LAR, vilkår for innskriving, beslutning om innskriving og utskrivning, utlevering og inntak av legemidler og urinprøver m.m. Oppstart av LAR skjer i regi av spesialisthelsetjenesten og forutsetter at ansvar for primære og spesialiserte medisinske tiltak, grunnleggende omsorgstiltak og et langsiktig rehabiliteringsarbeid bør være planlagt. Selv om beslutning for innskrivning og utskrivning er lagt til lege i spesialisthelsetjenesten, kan den praktiske gjennomføringen, herunder rekvirering av legemidler til bruk i LAR, foregå både i spesialisthelsetjenesten og i primærhelsetjenesten. Fastlegens oppfølging av pasientens behandling skal alltid skje i nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten.

Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet – LAR-retningslinjen (1) trådte i kraft 1.februar 2010. Målet med LAR-retningslinjen er blant annet å normalisere behandlingen av opioidavhengige innen spesialisthelsetjenesten og legge til rette for at LAR blir tilgjengelig i hele landet på like vilkår. Videre er målet å sikre forsvarlig behandling både for pasient og tredjepart, samt sikre at behandling i LAR er kunnskapsbasert.