Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 2
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1876
  • ISBN - 978-82-8081-221-6
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 02.01.2012
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 02.05.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Brittelise Bakstad og Gabrielle Welle-strand
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Vedlegg
 

Fagutøvere har et selvstendig ansvar for å utføre arbeid i tråd med faglige og etiske retningslinjer. Helsepersonell har en særlig plikt til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp. Denne plikten er nedfelt i helsepersonelloven § 4. Tjenestens plikt til faglig forsvarlighet fremgår av spesialisthelsetjenesteloven § 2–2 og helse- og omsorgstjenesteloven § 4–1. Tjenestene har også plikt til å sikre at helsepersonell har den nødvendige kompetanse og får den nødvendige opplæring for å kunne skjøtte sine oppgaver og plikter forsvarlig. Kravet til forsvarlige tjenester er en rettslig standard knyttet til tre hovedelementer. Tjenesten må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang.

Tjenester og ytelser etter lov om sosiale tjenester i NAV er enkeltvedtak. Loven har ikke et spesifikt forsvarlighetskrav slik som helsepersonelloven. Likevel legges det til grunn at tjenestetilbudet og gjennomføringen av vedtaket må oppfylle faglige og etiske forsvarlighetskrav. Loven inneholder nå noen hovedelementer som vil ha betydning ved vurderingen av hva som er en forsvarlig helsetjeneste. I forarbeidene til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, stortingsproposisjon 91 L (2010–2011) punkt 10.5.4: Departementets vurdering, angir dette nærmere. Slike krav følger nå også implisitt av den nye lovens formål, jf. § 1–1 og av alminnelige regler om god forvaltningsskikk.

Gjennom tilsyn med offentlige tjenester avdekkes i hvilken grad tilbud gis i overensstemmelse med gjeldende lovkrav. Flere av Helsetilsynets rapporter viser at virksomheter innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, kommunale sosiale- og helsetjenester og tjenester til barn og unge ikke i tilstrekkelig grad gir forsvarlige tjenester. Det kan være manglende kompetanse for å foreta forsvarlig vurdering, utredning og behandling, manglende mulighet til å tilby sammenhengende tiltakskjeder og manglende styring og oppfølging på kritiske trinn i behandlings- og/eller samhandlingsprosesser. Dette viser at retten til individuelle og faglig forsvarlige tjenester stadig utfordres på systemnivå og delvis også blir overlatt til den enkelte fagutøvers skjønnsmessige håndtering.

Plikten til internkontroll i sosial- og helsetjenesten følger av nr.1731: Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten av 20.02.02 og nr.1463: Forskrift om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen av 19.11.10.. Den har til formål å sikre forsvarlige tjenester og at tjenestenes aktiviteter planlegges, organiseres, utføres osv. i samsvar med sosial- og helselovgivningen, herunder forsvarlighetskravet. En del av internkontrollen er blant annet å sikre at ansatte har nødvendig kunnskap og får nødvendig opplæring, samt å utvikle og implementere rutiner og prosedyrer, ha systemer for å overvåke svikt osv. Internkontrollforskriften plasserer dette ansvaret tydelig hos de ansvarlige for virksomheten.