Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 2
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1876
  • ISBN - 978-82-8081-221-6
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 02.01.2012
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 02.05.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Brittelise Bakstad og Gabrielle Welle-strand
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger Grad
Foreldre som vurderes å ha behov for hjelp fra barneverntjenesten, sikres informasjon om hvilke hjelpetiltak og tvangstiltak tjenesten råder over og gis nødvendig bistand til å etablere kontakt. D
Barneverntjenester som har begrenset erfaring med familier i LAR, tilrådes å søke ekstern veiledning fra Bufetat eller tverrfaglig team i spesialisthelsetjenesten. D
Helsetjenesten bør motivere foreldrene til samarbeid med barneverntjenesten hvis familien har behov for tiltak fra barnevernet. Dette kan skje ved at man oppmuntrer foreldrene til å ta kontakt eller inviterer barneverntjenesten til felles samtale. D
Barnevernet bør delta i barnets ansvarsgruppe hvis foreldrene samtykker og har behov for barneverntjenester, eller barneverntjenesten allerede er involvert i saken. D
Oppfølgingen bør være avtalt, individuelt tilpasset barnet og familien, sikre kontinuitet, samt være lagt til rette for brukermedvirkning. D
Familien bør sikres en fast saksbehandler som kan følge dem over tid. D
Vedlegg
 

Bakgrunn

Både kommuner og stat (Bufetat) har oppgaver og ansvar på barnevernsområdet. Alle kommuner skal ha en barneverntjeneste som utfører det daglige, løpende arbeid i henhold til barnevernloven. En del mindre kommuner inngår i interkommunalt samarbeid med felles barneverntjeneste.

Det er den kommunale barneverntjenesten som vedtar og iverksetter frivillige tiltak for barn som bor sammen med foreldrene. Det er samme tjeneste som fremmer tvangssak om plassering av barnet utenfor hjemmet til fylkesnemnda for barnevern- og sosiale saker. Plassering utenfor hjemmet kan også skje frivillig i samarbeid med foreldrene.

Den statlige barneverntjenesten har ansvar for å skaffe fosterhjem og plasser i senter for foreldre og barn etter anmodning fra den kommunale barneverntjenesten.

Barneverntjenestens oppfølging og tiltak overfor barnet og familien vil stå sentralt for å sikre barnets utvikling. Barneverntjenesten vil dermed være en samarbeidspartner for familien og hjelpeapparatet. Ofte starter samarbeidet i svangerskapet (se kapittel Svangerskapet). En del av familiene har allerede kontakt med tjenesten i forbindelse med barneverntiltak for eldre søsken.

Barneverntjenesten har et ansvar for å samarbeide med andre hjelpetjenester for å sikre en helhetlig og samordnet bistand, jf. barnevernlovens § 3–2 (99). Hovedformålet med barneverntjenesten er ifølge barnevernlovens § 1–1 å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette innebærer et ansvar for å forebygge, hindre og skjerme barn for omsorgssvikt.

Det er et overordnet mål for barneverntjenesten å samarbeide med familier om tidlig og riktig hjelp med sikte på at barn skal vokse opp sammen med foreldrene sine.
Barneverntjenesten skal ikke iverksette tiltak som er mer inngripende enn nødvendig. I saker hvor foreldrenes interesser, ønsker og evner ikke er i samsvar med barnets behov, er det alltid barnets behov som skal veie tyngst.

Det er etablert et forpliktende samarbeid mellom Bufetat og psykisk helsevern for barn og unge hvor LAR-familier vil være en av målgruppene.  Kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten for barn/unge/voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling vil i dette arbeidet også kunne tilføre barneverntjenesten spesifikk kunnskap om arbeidet med familiene.

Om å ta kontakt med barneverntjenesten / tjenestens undersøkelse

Foreldre kan henvende seg direkte til barneverntjenesten for å be om bistand. Hjelpeapparatet kan bistå foreldre i å komme i kontakt med barneverntjenesten. Når hjelpeapparatet tar kontakt med barneverntjenesten, forutsetter dette samtykke fra foreldrene.

Samtidig har hjelpeapparatet plikt til, på eget initiativ, å ta kontakt med barneverntjenesten når det er grunn til alvorlig bekymring for et barns omsorgssituasjon (100). Hjelpeapparatet oppfordres til å informere foreldrene om at det tas kontakt. Slik plikt inntrer både når det gjelder bekymring for akuttfare for barnets liv og helse og alvorlig bekymring for barnets omsorgsituasjon generelt, jf. barnevernslovens §§ 6–4 (99) og helsepersonelloven § 33 og § 23 nr.4 (93). Se også rundskriv IS-17/2006 om helsepersonells plikt og rett til å gi opplysninger til barnevernet, politiet og sosialtjenesten (100).

Ved mistanke om at et barn utsettes for vold eller seksuelle overgrep skal ikke foreldre informeres i forkant.

Barneverntjenesten skal informere henvisende instans/melder hvorvidt tjenesten foretar undersøkelse, samt om det, etter endt undersøkelsessak, iverksettes tiltak fra barneverntjenestens side.

Tiltak i hjemmet

Barneverntjenesten kan iverksette ulike former for tiltak for å styrke foreldrenes egen omsorgskompetanse. Denne typen veiledning og endringsarbeid / terapeutisk arbeid har som mål å gjøre foreldrene bedre i stand til å møte barnets omsorgsbehov.

Barneverntjenesten kan fatte vedtak om barnehage. Et slikt tiltak vil ha som hovedmål å styrke og sikre barnets sosiale kompetanse og utvikling generelt, samt eventuelt å avlaste omsorgspersonene. Barneverntjenesten kan også sette inn tiltak som avlaster foreldre for eksempel i form av besøkshjem. Videre kan barneverntjenesten yte økonomisk bistand for å sikre at barnet får delta i aktiviteter. Slike tiltak iverksettes fortrinnsvis sammen med tiltak som kan styrke foreldrenes omsorgskompetanse.

De aller fleste tiltak i hjemmet forutsetter samtykke fra foreldrene.

Når det iverksettes hjelpetiltak skal det i samarbeid med foreldrene utarbeides tiltaksplan med målsetting og tidsperspektiv.

Kommunenes tjenesteapparat er ulikt organisert. Enkelte kommuner har forsterket helsestasjon eller eget familiesenter – ressurshelsestasjon.

Foreldre i LAR har ulike ressurser og forutsetninger for å ivareta barna. Familier som mestrer omsorgen for barna på egen hånd, har ikke behov for barneverntjenestens hjelp.

Tiltak utenfor hjemmet

Tiltak utenfor hjemmet kan være basert på frivillighet, eller det kan være fattet tvangsvedtak.

Dersom foreldrene samtykker, kan barnet plasseres i fosterhjem for en kortere periode som et hjelpetiltak. Slikt samtykke kan gis både i forbindelse med akutte situasjoner og når det vurderes som sannsynlig at foreldrene innenfor rimelig tid vil være i stand til å ivareta barnet.

Opphold på foreldre- og barn institusjon for kartlegging av barnets omsorgsbehov, vurdering av familiens hjelpebehov og eventuelt veiledning er et frivillig tiltak.

Barneverntjenesten må fremme sak for fylkesnemnd for barnevern og sosiale saker når foreldre ikke samtykker til akuttplassering/kortidsplassering utenfor hjemmet, eller når barneverntjenesten vurderer at barnet må bo utenfor hjemmet over lengre tid.

Vurdering

I familier hvor foreldrefungering og omsorgssituasjon generelt forsterker sårbarheten og/eller foreldrene strever med å ivareta barnas behov, tilbyr barneverntjenesten familien rådgivning, endringstiltak og annet som bidrar til at barnet etter hvert får gode og stabile fysiske og psykiske omsorgsbetingelser.

Barneverntjenesten har et særlig ansvar for risikoutsatte barn, hvor barn av kvinner i LAR er én av flere grupper. Barneverntjenesten bør derfor ha en lav terskel for å involvere seg i disse sakene. Det er viktig å bistå disse barna og familiene for å bryte sannsynligheten for skjevutvikling og omsorgssvikt.

Kvinner i LAR kan være engstelig i møte med barneverntjenesten, da mange selv har vært under barnevernets omsorg i oppveksten og/eller tidligere har opplevd omsorgsovertakelse av egne barn. I tråd med barneverntjenestens lovmessige krav til å samarbeide med foreldre er det viktig at kvinnen/paret blir hørt, informert og, så langt det er tjenlig, har ansvaret for beslutningen om å inkludere barneverntjenesten i samarbeidet. Dette kan gjelde hvorvidt barneverntjenesten skal delta i ansvarsgruppe og hvilken informasjon som skal deles. Det kan være aktuelt å tilby foreldrene å ha med en støtteperson i de første møtene.

Kvinner som midlertidig eller varig ikke har daglig omsorg for barnet sitt, vil som regel ha behov for kontinuerlig informasjon og individuelt tilpasset bistand, både fra barneverntjenesten og andre. Dette er nedfelt i barnevernloven. Det kan være samtaler og rådgivning, en tilgjengelig kontaktperson i barnevernet og praktisk hjelp i forbindelse med samvær. Hvis barneverntjenesten overtar omsorgen for et barn, påhviler det tjenesten et ansvar for å følge opp foreldrene, tilby bistand, samt utarbeide en plan for omsorgsovertakelsen som inkluderer foreldrenes kontakt med barnet.

Barneverntjenestens arbeid kan noen ganger medføre konflikt i samarbeidet med foreldrene, og andre fagpersoner i samarbeidet bør informeres om dette. Dermed kan samarbeidet i konfliktfylte saker ivaretas med barnets behov som det førende prinsipp.