Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 2
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1876
  • ISBN - 978-82-8081-221-6
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 02.01.2012
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 02.05.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Brittelise Bakstad og Gabrielle Welle-strand
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger Grad
Det anbefales hjemmebesøk i løpet av 1. og 2. uke etter hjemkomst, deretter kontakt med helsestasjonen hver måned de første 8 månedene og så hver annen måned frem til 12 måneders alder. Etter ettårsalder følges ordinært oppmøteprogram. D
Dersom barnet viser en vekst eller utvikling som avviker fra det som er forventet, eller det er alvorlige bekymringer knyttet til foreldrefungering, bør ytterligere tiltak i kommunen eller spesialisthelsetjenesten iverksettes. D

Ved oppfølging i primærhelsetjenesten bør det legges vekt på følgende:

  • Første leveår: Vekst, ernæring, psykomotorisk og sansemessig utvikling, familiens mestring og behov, tilknytning og samspill. Språkutvikling og kommunikasjon. Affektregulering. Spisevansker og reguleringsvansker når det gjelder søvn og kontakt.
  • Andre leveår: Kontakt, tilknytning og samspill, felles oppmerksomhet, symbolsk lek, psykomotorisk utvikling. Språkutvikling, syn og kommunikasjon. Affektregulering.
  • Tredje–fjerde leveår: Språk, syn, atferd, konsentrasjon, tidlige tegn på hyperaktivitet, samspill, relasjon til jevnaldrende, sosial funksjon. Affektregulering.
  • Femte–sjette leveår: Språk, kognitiv utvikling, atferd, konsentrasjon, motorikk, sosial funksjon. Affektregulering.
D
Der hvor forsterket helsestasjon (eller tilsvarende) er etablert, bør det sammen med foreldrene vurderes om denne skal ha deler av eller hele oppfølgingen. D
Det må være lav terskel for henvisning til andre instanser i førstelinjetjenesten, for eksempel barnevern, PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste) eller tilsvarende, fysioterapeut, og til spesialisthelsetjenesten som for eksempel barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). D
Ved behov for veiledning bør det innhentes konsulentbistand fra ”spesialteamet”/spesialisthelsetjenesten (se Tverrfaglig team i spesialisthelsetjenesten)
Vedlegg
 

Bakgrunn

Alle barn i Norge følges opp gjennom helsestasjonene. Helsestasjonene har stor tillit blant småbarnsforeldre og har også kompetanse på oppfølging av barn og familier som krever ekstra oppmerksomhet.

Nasjonal retningslinje for oppfølging av for tidlig fødte barn anbefaler et oppfølgingsopplegg utover ordinært tilbud (91). Vårt forslag nedenfor er en tilpasning av dette programmet til vår målgruppe.

Det har vært beskrevet at barn som har vært eksponert for metadon i fosterlivet i større grad enn andre barn skjeler og har andre synsproblemer (65; 161; 286; 287). I alle de angitte studiene har mange av barna også vært eksponert for en rekke rusmidler og benzodiazepiner i fosterlivet. Årsakssammenhengen er med andre ord foreløpig ikke klarlagt. Også fra den kliniske hverdagen i Norge vet vi at en del av barna skjeler og har andre synsproblemer.

Vurdering

Alle barn som har vært eksponert for LAR-medikament i fosterlivet, bør tilbys oppfølging utover det programmet som er etablert i helsestasjonstjenesten. Omfanget tilpasses barnets behov og den enkelte familie. Foreldrene bør tilbys tett oppfølging og styrket foreldreveiledning. Ved behov kan hyppigere hjemmebesøk erstatte noen av de tidlige kontrollene på helsestasjonen.

Spedbarn som har hatt omfattende abstinensplager kan trenge skjerming og andre tiltak i en periode etter at de kommer hjem. I slike tilfeller er det viktig at denne informasjonen overføres fra sykehuset/institusjonen, hvor familien har vært innlagt, til helsestasjon og fastlege.

Helsestasjonen bør tilstrebe fleksible og individuelt tilpassede løsninger, da en del familier vil ha særlige behov, kanskje spesielt den første tiden. Fleksibel og pragmatisk oppfølging kan være avgjørende når det gjelder videre samarbeid mellom familie og hjelpeapparat. Det er viktig at også helsestasjonen tar utgangspunkt i familiens mestring og mulig bedring av denne, selv om de også skal være oppmerksomme på tegn til utviklingsvansker.