Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 2
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1876
  • ISBN - 978-82-8081-221-6
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 02.01.2012
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 02.05.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Brittelise Bakstad og Gabrielle Welle-strand
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger Grad
Alle hjelpeinstanser som er involvert bør ha kunnskap om sentrale faktorer hos barnet, familien og oppvekstmiljøet som bidrar til en god utvikling og hvilke faktorer som kan være en risiko for skjevutvikling: D

En grundig kartlegging må foretas for å kunne bestemme type og omfang av oppfølgingen:

Forhold knyttet til barnet

  • Abstinensproblematikk
  • Reguleringsvansker
  • Andre forhold (for tidlig født, vekst og ernæring, eventuelle misdannelser eller sykdommer)
  • Barnets psykomotoriske utvikling
  • Affektregulering

Forhold knyttet til foreldrene/omsorgspersonene

  • Foreldrenes ressurser
  • Fysisk og psykisk helse samt funksjonsnivå
  • Sosial situasjon
  • Eventuelle problemer i parforholdet
  • Risikofaktorer fra foreldrenes egen oppvekst
  • Forståelse av barnets situasjon og behov
  • Evne til å ivareta barnets behov
  • LAR-medisinering
  • Forskrivning av andre vanedannende medikamenter
  • Bruk av rusmidler

Forhold knyttet til samspill og tilknytning

  • Foreldres sensitivitet til barnet
  • Foreldres innstilling til barnet
  • Foreldres involvering i barnet
  • Foreldres evne til strukturering
  • Barnets involvering av foreldrene
  • Barnets reaksjon på foreldrene

Rammene rundt familien

  • Privat nettverk og kvaliteten på dette
  • Boligsituasjon og økonomi

Samarbeid med hjelpeapparatet, profesjonelt nettverk

  • Hvilke instanser og personer foreldrene har kontakt med
  • Barnehage, skole, helsestasjon  
  • Hvordan fungerer relasjonene til hjelpeapparatet?
  • Innleggelse på institusjon

Samarbeid mellom foreldre/omsorgspersoner og hjelpeapparatet.

D
Iverksatte tiltak bør jevnlig evalueres sammen med omsorgspersonene for å sikre at barnet til enhver tid har gode oppvekstbetingelser. D
Ansvaret for å koordinere kartleggingen av barnet legges til barnets ansvarsgruppe. Hvis barnet ikke har egen ansvarsgruppe, har helsestasjonen, sammen med sykehusets koordinator, ansvaret for å koordinere kartleggingen. D
Vedlegg
 

Bakgrunn

Kunnskapen om at både foreldre og nyfødte er svært forskjellige når det gjelder sårbarhet, ressurser og belastninger tilsier at behovet for oppfølging vil variere.
Det er derfor nødvendig å individualisere oppfølgingen.

Eksempler på strukturerte kartleggings- og utredningsverktøy som er evaluert for norske forhold, og som både første- og andrelinjetjenesten har tatt i bruk de senere årene ligger som vedlegg 4 bak (285).

Vurdering

Kartlegging av kvinnen ble foretatt i svangerskapet (se Kartlegging). Denne kartleggingen bør være utgangspunktet for den videre kartlegging av familiens behov. For å kartlegge barnet og familiens behov for oppfølging, og for å kunne iverksette og evaluere tiltak, bør det gjøres en bred vurdering av barnets og familiens situasjon. Mye av dette arbeidet er foretatt i løpet av svangerskapet, men det må etter fødsel utvides til å omfatte barnets behov og fungering og samspill mellom foreldre og barn. En kartlegging som omfatter risiko- og beskyttende faktorer hos barnet og foreldrene gir et godt grunnlag for å planlegge tiltak i samarbeid med foreldrene.