Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 2
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1876
  • ISBN - 978-82-8081-221-6
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 02.01.2012
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 02.05.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Brittelise Bakstad og Gabrielle Welle-strand
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger Grad
Henteordninger for LAR-medikament, urinprøveavtaler, samtaler etc. bør tilrettelegges slik at familien får nødvendig ro i hverdagen. D
Det bør rettes oppmerksomhet mot situasjoner med risiko for inntak av rusmidler. D
Ved inntak av rusmidler bør tilpassede tiltak igangsettes D
Informasjon om bruk av rusmidler gis videre til barneverntjenesten når bruk av rusmidler fører til at foreldrefunksjonen svekkes og meldeplikten etter helsepersonelloven § 33 inntrer.
Vedlegg
 

Bakgrunn

Hensikten med LAR er blant annet at pasientene gis mulighet til rehabilitering og integrering i samfunnet. For mange er det å få barn og stifte familie et viktig bidrag til en mer normalisert tilværelse. Etter hvert vil mange av pasientene få all sin oppfølging i kommunen og TSB vil kun være aktuelle i samarbeidet når spesielle situasjoner oppstår.

Mens kvinnen er gravid er ca. 50 % av fedrene og 15 % av mødrene i inntektsgivende arbeid viser tall fra den prospektive undersøkelsen av gravide i LAR (53). De fleste mødrene vil være hjemme med barnet den første tiden etter fødselen.

Gjennom intervjuer gjort med kvinner i LAR i forskningssammenheng, har vi fått informasjon om at en god del familier opplever at henteordninger og urinprøvetakning i liten grad tar hensyn til at de har fått barn, og at hverdagen derfor har endret seg fundamentalt. De fleste vil i økende grad orientere seg mot skole- og arbeidsliv, men erfarer at dette kan være vanskelig på grunn av kontrollrutinene som LAR pålegger dem.

Tilbakefall til misbruk er en av de vanligste årsakene til at omsorgen for barnet/barna kan bli skadelidende.

Vurdering

Det aller viktigste er å tilrettelegge oppfølgingen slik at den passer for småbarnsfamilier. Dette innebærer at henteordninger av medikament, urinprøveavtaler og samtaler bør tilrettelegges slik at familien får nødvendig ro i hverdagen. Kvinnene, og eventuelt mennene, bør i hovedsak få henteordninger på apotek som har lange åpningstider. Hentesteder hvor LAR-pasienter med dårlig rusmestring samler seg, bør unngås. Henteordninger bør tilpasses rusmestringsnivå, og siden dette er foreldre som i hovedsak er rusfrie, og har omsorgsfunksjoner, vil henteordninger som er hyppigere enn én til to ganger ukentlig være lite aktuelle annet enn i korte perioder i forbindelse med doseøkninger.

Doseringen av LAR-medikamentet bør være et tema når mor, og eventueltfar, ønsker det. En del foreldre vil på et eller annet tidspunkt ønske å trappe seg ned fra LAR-medikamentet med tanke på å slutte helt på lengre sikt. I slike tilfeller er det viktig å ta kvinnen, eventuelt også mannen, på alvor og diskutere dette med dem og legge en plan for hvordan det kan skje i samarbeid med TSB.

Det bør vedvarende rettes oppmerksomhet mot situasjoner med risiko for inntak av rusmidler. Ved inntak av rusmidler må tilpassede tiltak igangsettes. Se Bruk av alkohol og andre rusmidler og Om foreldres bruk av rusmidler.

Det er viktig at informasjon gis videre til barneverntjenesten når bruk av rusmidler er av en slik art at foreldrefunksjonen svekkes og meldeplikten etter helsepersonelloven § 33 inntrer.