Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 2
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1876
  • ISBN - 978-82-8081-221-6
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 02.01.2012
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 02.05.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Brittelise Bakstad og Gabrielle Welle-strand
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger Grad
Det bør etableres tverrfaglige team for barn født av kvinner i LAR og barn født av kvinner som har benyttet andre vanedannende medikamenter eller rusmidler i svangerskapet. I første rekke etableres slike team ved sykehus utpekt av RHF-ene (Valg av sykehus). D

Teamet koordineres fra barneavdeling eller annen egnet avdeling ved sykehuset og bør sammensettes av

  • ansatt fra barneavdeling med ansvar for koordinering av teamet
  • barnelege (fra barnenevrologi, sosialpediatri eller barnehabilitering)
  • barnepsykolog med kompetanse på spedbarn og små barns utvikling (tilknyttet BUP, BUPA, barneavdeling eller barnehabilitering)
  • fagperson fra TSB
  • eventuelt andre yrkesgrupper (barnefysioterapeut eller andre)
D

Teamets funksjon bør være

  • ha ansvar for å etablere kontakt med foreldre i svangerskapet og familien under oppholdet på nyfødtavdeling
  •  bidra til kontakt og samarbeid mellom føde- og barneavdeling og det lokale hjelpeapparat
  • ha oppfølgingsansvar for barnet i spesialisthelsetjenesten
  • være rådgivende instans for det lokale hjelpeapparat ved behov for vurderinger
  • opparbeide og systematisere kunnskap om barnas utvikling og tiltak
D
Barnet med foreldre bør innkalles rutinemessig til undersøkelse ved 6 og 12 måneders alder og deretter årlig frem til skolealder. D
5. Videre oppfølging og tiltak utover dette vurderes ut fra konkrete behov. D
Ved oppfølging i spesialisthelsetjenesten bør det legges vekt på følgende:

  • Første leveår: Vurdering av familiens mestring og behov, reguleringsvansker når det gjelder amming / annen ernæring, søvn og atferdstilstander, samspill, vekst og fysisk, nevrologisk, psykomotorisk og sansemessig utvikling.
  • Andre leveår: Vurdering av familiens mestring og behov, barnets tilknytning til foreldrene og samspill, ferdigheter i forbindelse med felles oppmerksomhet, vekst og fysisk, nevrologisk, psykisk, motorisk og sansemessig utvikling. Vektlegging av barnets evne til kontakt og kommunikasjon. Vurdering av øyelege.
  • Tredje–fjerde leveår: Vurdering av familiens mestring og behov, barnets tilknytning til familien, samspill, vekst og fysisk, nevrologisk, motorisk, kognitiv utvikling, atferd, psykisk helse og sosial fungering. Vektlegging av språk.
  • Femte–sjette leveår: Vurdering av familiens mestring og behov, barnets tilknytning til familien, barnets vekst, fysisk og psykisk helse, atferd, motorisk og kognitiv utvikling. Vektlegging av evne til konsentrasjon og sosial fungering og om barnet er modent for skolestart. Vurdere om barnet vil ha behov for spesiell tilrettelegging i skolen.
D
Vedlegg
 

Bakgrunn

I kontakten med de internasjonale fagmiljøene har vi sett at barneleger og barneavdelinger har en viktig rolle i oppfølging av barn født av mødre som har brukt metadon eller buprenorfin i graviditeten:

  • Ved Universitetsklinikken i Wien ble barna systematisk fulgt opp av barnenevrolog i flere år etter fødsel.
  • Ved Universitetsklinikken i Helsingfors var oppfølging av barn av kvinner i LAR og barn av andre kvinner med rusmiddelavhengighet organisert ved sosialpediatrisk seksjon ved barneavdelingen.
  • Ved CAP-senteret (Centre for Addiction and Pregnancy) ved Johns Hopkins Universitetssykehus i Baltimore fikk barn født av metadonbehandlede kvinner tilbud om oppfølging av senterets barnelege og barnepsykolog frem til 20 årsalder.
  • I Philadelphia ble barna fulgt opp ved tverrfaglig klinikk i samarbeid mellom barnepsykolog og barnelege.
  • I New York var det tverrfaglig oppfølging av mødre og barn i sosialmedisinsk klinikk tilknyttet universitetet, hvor barnepsykolog hadde en sentral rolle i oppfølging og rådgivning.
  • I København er tilgjengelighet og tverrfaglighet ivaretatt i et lavterskeltilbud til kvinner med rusavhengighet og barna deres ved "Familieambulatoriet", hvor oppfølging fra barnelege og barnepsykolog er en del av tilbudet (50).

I Norge har noen barneleger med interesse for fagområdet etablert poliklinisk oppfølging av barn født av mødre i LAR og rusavhengige mødre. Slike tilbud har vært etablert ved Barneavdelingen ved St. Olavs Hospital i Trondheim og ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen (hvor også barnepsykolog har deltatt i oppfølgingen). Ved de andre sykehusene har denne oppfølgingen ikke vært etablert som en rutine. Disse norske miljøene har bidratt til å samle og formidle kunnskap om vansker og behov hos barn født av mødre i LAR, se også Hvordan går det med barna? (56) og om andre rusrelaterte problemer hos barn (79; 291). I Nord-Trøndelag har man etablert et prosjekt med samordning av tjenester til barn med rusrelaterte vansker etter "Familieambulatoriets" modell, organisert ved BUP-klinikken i Namsos og Levanger. Et liknende tiltak er etablert i Asker og Bærum.

Vurdering

Årsakene til barnas vansker antas å være sammensatte. Barneleger og annet personale ved landets barneavdelinger har en fagtradisjon med høy oppmerksomhet rettet mot nyfødtes og spedbarns tidlige utvikling, omsorg og behov, både somatisk og psykisk. Denne kompetansen bør det bygges videre på, med fokus på kunnskap fra nyere spedbarnsforskning når det gjelder de yngste barnas behov, samspill med foreldre/omsorgspersoner, tilknytning osv. 

Utvikling av slik kompetanse er et satsningsområde i flere norske fagmiljøer med ansvar for barn, og antas å kunne være av særlig betydning for barn født av mødre i LAR og mødre med rusmiddelavhengighet. Økt oppmerksomhet på barn av foreldre med rusmiddelproblemer og foreldre med psykiske vansker og deres behov for oppfølging og tiltak er et nasjonalt satsningsområde. Det er derfor naturlig at spesialisthelsetjenestene for barn må ha fokus på denne barnegruppen og medvirke til et bedre tilbud og økt kompetanse på området samt bedre samordning/samarbeid.

I dag er oppfølgingen av disse barna og familien deres ofte mangelfull. Derfor anbefaler vi et strukturert oppfølgingsprogram for barna i spesialisthelsetjenesten med oppfølging fra tverrfaglige sammensatte team.