Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 2
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1876
  • ISBN - 978-82-8081-221-6
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 02.01.2012
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 02.05.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Brittelise Bakstad og Gabrielle Welle-strand
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger Grad
Kvinnen/paret bør tilbys fødselsforberedende kurs, ev. i form av individuelt tilpasset undervisning. D
Det bør i god tid før termin (uke 28–32) arrangeres et fødselsforberedende møte med deltakelse fra føde- og barneavdeling, samt TSB og koordinator for kvinnens ansvarsgruppe, hvor fødsel og barselopphold planlegges. D
Under møtet på sykehuset i svangerskapet avtales det hvem som skal ha ansvar for mors, og eventuelt fars, LAR-behandling mens barnet er innlagt på barneavdelingen. D
Kvinnen/paret bør gis mulighet til å besøke føde-, barsel- og nyfødtavdeling i god tid før fødselen. D
Kvinnen/paret bør få utpekt en person fra sykehuset med en koordinerende funksjon som ivaretar kontinuitet i kontakten med sykehuset under sykehusoppholdet, samt før og etter fødsel. Koordinator for kvinnens/barnets kontakt med sykehuset bør primært tillegges det tverrfaglige teamet (se Tverrfaglig team i spesialisthelsetjenesten) eller barneavdelingen, som vil ha langvarig kontakt med barnet/familien. D
Kvinnen/paret bør gis informasjon om symptomer som ligger til grunn for hvordan NAS skåres og bakgrunnen for å igangsette behandling av den nyfødte. Denne informasjonen gis i god tid før fødsel av ansatte på nyfødtavdeling. D
Vedlegg
 

Bakgrunn

Til tross for at de fleste gravide i LAR har en stabil livssituasjon og et langt rehabiliteringsforløp bak seg, vil mange være engstelige for fødselen. En pilotstudie som undersøkte 56 kvinner i LAR viste at over halvparten hadde fått barn tidligere (50). Tidligere erfaringer fra graviditet og fødsel, som for mange fant sted i et liv preget av rusmiddelmisbruk, kommer opp, og også spørsmål rundt den forestående fødselen. Eksempler: ”Vil jeg få nødvendig smertelindring? Vil jeg bli tatt i mot som andre fødende? Vil min hepatitt C få konsekvenser for oppholdet? Hva vil skje med barnet etter fødsel?” Hvis slike spørsmål forblir ubesvarte, vil mange av kvinnene oppleve seg ekstra sårbare og grue seg unødig til fødsel og sykehusopphold.

Vurdering

Det bør tas hensyn til behov for spesiell tilretteleggelse, for eksempel ved å tilby individuelt alternativ når den gravide ikke ønsker eller mestrer svangerskapskurs i form av ordinære gruppetilbud.

Når kvinnen blir lagt inn for fødsel er hun som regel på sykehuset i kort tid. Den nyfødte forblir imidlertid sykehusets pasient i (i følge vår anbefaling) minst 1 uke. Mors videre behandling er ikke sykehusets ansvar, samtidig vil kvinnen være på sykehuset det meste av tiden og en del spørsmål knyttet til LAR-medikamentet og liknende vil naturlig komme opp. Det er derfor viktig å planlegge fødselsoppholdet ved å sørge for at ansvarsforholdende er avklart, og at oppholdet er godt planlagt på det praktiske planet.

Forhold som medikamentjustering, medikamenthenting og avlegging av urinprøver bør være planlagt av mors behandlingskontakt innenfor TSB. Det bør imidlertid være mulig for kvinnen å bruke kontakten fra barneavdeling (som også har vært til stede i ansvarsgruppe før fødsel) som en fagperson hvis uforutsette ting i tilknytning til behandlingen kommer opp. En kontakt på sykehuset med en koordinerende funksjon vil kunne bidra til å øke kvinnens trygghet når det gjelder egen behandling. Koordinatoren vil også sikre kontinuiteten og kunne gripe inn hvis ting ikke fungerer godt nok eller det er grunn til bekymring (se også LAR i barseltiden).

Hvis kvinnen skal føde på et sykehus som ligger et annet sted enn på hjemstedet, vil hun, og eventuelt partneren, være nødt til midlertidig å flytte til byen en viss tid før fødselen. I den forbindelsen bør spørsmålet om risiko for tilbakefall til rusbruk diskuteres med kvinnen og eventuelt partneren.

Kvinnen bør også opplyses om muligheten for å ha med seg støtteperson ved fødselen. Dette er kanskje særlig aktuelt for enslige kvinner.

Kvinnen bør få tilstrekkelig informasjon om smertelindring ved fødsel, da mange av kvinnene er engstelig for at de ikke vil få tilstrekkelig smertelindring på grunn av sitt tidligere rusmiddelmisbruk.