Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 2
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1876
  • ISBN - 978-82-8081-221-6
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 02.01.2012
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 02.05.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Brittelise Bakstad og Gabrielle Welle-strand
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger Grad
Kvinnen/paret bør tilbys nødvendig oppfølging i form av samtaler der deres eventuelle bekymringer og usikkerhet møtes. D
Kvinnen/paret bør få hjelp til å kartlegge den økonomiske situasjonen. De bør informeres om ulike stønadsordninger og få nødvendig hjelp til økt økonomisk trygghet. D
Det bør sendes henvisning til spesialisthelsetjenesten ved behov. D
Vedlegg
 

Bakgrunn

Noen gravide i LAR vil være i en stabil livssituasjon, ha en velfungerende partner og være godt forberedt på foreldrerollen, mens andre vil ha større hjelpebehov. Det er viktig å vurdere hvilke ressurser og behov den enkelte gravide og familien har, som grunnlag for å sette inn riktige tiltak. En Cochraneoppsummering ser på psykososiale intervensjoner for gravide i poliklinisk rusbehandling og konkluderer med at strategier som inkluderer belønningssystemer (contingency management) er effektive for å få kvinner til å forbli i behandling og redusere sitt inntak av rusmidler (230). En fransk studie fokuserer på to forskjellige grupper i substitusjonsbehandling, en som er velfungerende og en med større grad av problemer (231).

Å bruke LAR-medikament i svangerskapet innebærer ofte mer stress og usikkerhet sammenlignet med å gjennomføre svangerskap uten medikamenter. I tillegg har kvinnene som gruppe en rekke bakgrunnsfaktorer som gjør at psykososial støtte kan være nødvendig. Mange av kvinnene har vonde opplevelser knyttet til tidligere svangerskap og har eldre barn som de har mistet omsorgen for. De kan også ha erfaringer som omsorgssvikt, vold, tap, traumer, prostitusjon og seksuelle overgrep. Noen opplever at minner og refleksjoner vedrørende disse erfaringene blir sterkere når man venter barn. Ubearbeidet innebærer dette en risiko for vansker i forholdet til barnet og kan være indikasjon for særlig hjelp. I tillegg har de fleste av kvinnene opplevd å bli stigmatisert i sitt misbruksliv og ofte også mens de har vært i behandling. Familiene har ofte dårlig økonomi og liten støtte fra sitt private nettverk (130).

Hyppigheten av psykiske lidelser i denne gruppen er stor (23; 232; 233). Mange av kvinnene har opplevd vold i oppvekstfamilie eller i parforhold (108; 109). PTSD–problematikk (posttraumatiske lidelser) forekommer hyppig blant kvinner i substitusjonsbehandling (234).

Mange familier i LAR er i en sosioøkonomisk vanskelig situasjon. Studier viser at dårlige sosioøkonomiske forhold kan ha en sammenheng med senere utviklingsforstyrrelser og atferdsproblemer hos barna (91). Å få barn innebærer store og nye utfordringer for mange. Konkrete bekymringer for økonomi og bolig kan overskygge prosessen med å innstille seg på å bli foreldre. Noen har få eller ingen i det private nettverket og kan av den grunn ha behov for hjelp til å styrke det nettverket (123).

Vurdering

Å ha en misbruksbakgrunn kan være utfordrende i møte med samfunnets forventninger om en ansvarlig foreldrerolle. Familiene forteller at de opplever at det blir stilt enda høyere forventninger til dem enn til andre familier. Samtidig oppleves det å skulle etablere seg som familie som en gylden anledning til å få en akseptert rolle og plassering i normalsamfunnet. Psykososial støtte i form av samtaler med en de har tillit til kan ofte medvirke til at de blir tryggere. Der hvor problemene synes store, bør kvinnen henvises til poliklinisk oppfølging fra psykolog for eksempel ved sped- og småbarnsteam i BUP (som gir tilbud til gravide) eller etableres i et opplegg innenfor distriktspsykiatriske sentre (DPS) eller tilsvarende.

Det er viktig at hjelpeapparatet har et helhetlig syn på familiens fungering og eventuelle hjelpebehov. Familiene vil være forskjellige og behovene vil variere. I samtaler kan man både få og gi informasjon og støtte og fange opp konkrete behov for bistand, for eksempel med økonomi, bolig, utdanning/arbeid mv. hos familien. Boligsituasjonen bør kartlegges, og kvinnen/paret bør tilbys hjelp til å søke de nødvendige støtteordningene hvis boligsituasjonen er for dårlig. Den økonomiske situasjonen bør vektlegges spesielt. Hvis boligforholdene og den økonomiske situasjonen er for dårlig, kan det være vanskelig å rette oppmerksomheten mot andre nødvendige forhold.

Henvisning til andre etater må foretas raskt når en fanger opp at det er nødvendig, for eksempel ved psykiske vansker som depresjon, og behov for å bearbeide egne tap/traumer eller liknende.

Hvis sykehuset kvinnen skal føde på er langt unna bosted, kan kvinnen, og ofte også partneren, ha behov for et midlertidig bosted nær sykehuset de siste ukene før fødsel. Kvinnens hjemkommune v/NAV/sosialtjeneste bør i slike situasjoner dekke utgiftene for paret hvis ikke trygdeordninger dekker dem. Det bør også sørges for tilstrekkelig oppfølging av kvinnen/paret både når det gjelder LAR-medisinering og psykososial oppfølging ved midlertidig bosted nær sykehuset.