Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 2
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1876
  • ISBN - 978-82-8081-221-6
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 02.01.2012
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 02.05.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Brittelise Bakstad og Gabrielle Welle-strand
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger Grad
Mors tilknytning til det ufødte barnet bør vurderes av jordmor eller fastlege og hjelp bør ev. tilbys for å styrke tilknytningen. C
Ved behov for ytterligere forberedelse til foreldrerollen bør den gravide få tilbud om veiledning fra kommunepsykolog, ev. henvises til psykisk helsevern for barn og unge v/lokal BUP. Lokal BUP bør prioritere slike saker. D
Foreldrene bør tilbys individuelt tilpasset veiledning når det gjelder foreldrerollen og barns utvikling og behov. C
Den gravide, ev. med partner, bør henvises til institusjonsopphold i TSB eller senter for foreldre og barn når det foreligger mer omfattende vansker. D
Vedlegg
 

Bakgrunn

Noen kvinner i LAR mangler relevant erfaring for å kunne mestre omsorgsoppgaver. Flere har mistet omsorgen for tidligere barn. Slike erfaringer kan mobilisere bekymring og angst for gjentakelse. Forskning har vist at rådgivning, praktisk opplæring og terapeutiske tilbud med refleksjon om barnets behov kan påvirke omsorgsferdighetene og bedre tilknytningen mellom foreldre og barn (80; 81). En viktig forutsetning for etablering av gode foreldreferdigheter er rusfrihet.

Vurdering

Allerede i svangerskapet bør det legges til rette for at kvinnen kan knytte seg følelsesmessig til sitt ufødte barn. Noen vil trenge terapeutisk hjelp til dette. Samtaler rundt opplevelsen av svangerskapet, tanker om det ufødte barnet og fantasier knyttet til fremtiden vil være viktig for å mestre en foreldrerolle som krever både empati og selvtillit. Etter fødsel vil mange ha nytte av profesjonell hjelp der barnets særskilte behov kartlegges, slik tilfellet ofte er hvis barnet er abstinent.

Foreldre trenger også konkret veiledning i hvordan de skal gi tilstrekkelig og tilrettelagt omsorg til et barn som ofte krever mer struktur enn vanlige spedbarn. Dette fordrer både en kognitiv og følelsesmessig erkjennelse hos foreldrene.

For enkelte kan det være tilstrekkelig med god kontakt med helsestasjonen, mens andre vil ha behov for mer spesialisert hjelp og støtte til å oppbygge/opprettholde foreldreferdigheter både på det praktiske og psykologiske planet. Andre igjen vil ha fordel av et institusjonsopphold der det arbeides mer systematisk med mentaliseringsprosesser parallelt med at omsorgen for barnet følges opp på en strukturert og prosessorientert måte (se Innleggelse på institusjon).

Jordmor, fastlege og andre fagpersoner i ansvarsgruppen bør vurdere om andre instanser, som for eksempel BUP eller barneavdeling ved sykehuset, må trekkes inn for å sikre at foreldreferdighetene blir tilstrekkelig styrket.