Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 2
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1876
  • ISBN - 978-82-8081-221-6
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 02.01.2012
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 02.05.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Brittelise Bakstad og Gabrielle Welle-strand
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger Grad
Kvinnen bør tilbys plass på en døgninstitusjon innenfor TSB for stabilisering og utredning. C
Bruken av samtlige rusmidler og vanedannende medikamenter i svangerskapet bør kartlegges (varighet, hyppighet og mengde). D

Etter innleggelse på institusjon: Hvis kvinnen er abstinent, bør hun medisineres med buprenorfin, ev. metadon, for å stabilisere situasjonen.

  1. Igangsetting av buprenorfinbehandling: Første dosering: 2 mg (testdose), deretter kan ytterligere 4–8 mg gis etter 1–2 timer. Ved abstinens tillegg av 2 mg hver 6. time. 2. dag: 1. dags totale dosering + ev. noe økning ved abstinens
  2. Igangsetting av metadonbehandling: Første dosering 10–30 mg. Ved abstinens tillegg av 5–10 mg hver 6 time. 2. dag: 1. dags totale dosering + ev. noe øking ved abstinens
C
Buprenorfin- eller metadondoseringen bør stabiliseres på et nivå hvor kvinnen ikke er abstinent. D
Annen nødvendig abstinensbehandling og eventuell nedtrapping av benzodiazepiner bør igangsettes. D

Totalsituasjonen bør kartlegges, og følgende alternativer for medisinering bør presenteres for kvinnen:

  1. Nedtrapping av buprenorfin eller metadon etter Nedtrapping (se vurdering)
  2. Søknad om inklusjon i LAR
D
Gravide opioidavhengige bør få en snarest mulig utredning og vurdering når det gjelder spørsmålet om inklusjon i LAR. C
Vedlegg
 

Bakgrunn

Verdens helseorganisasjon og de fleste vestlige land anbefaler start av metadonbehandling for heroinavhengige gravide (18; 22). I Norge er igangsetting av LAR hos gravide som er i et opioiddominert misbruk, omdiskutert. I mange tilfeller har disse kvinnene blitt innlagt etter tvangshjemmelen i sosialtjenesteloven § 6–2a (nå Helse- og omsorgstjenesteloven, § 10.3). De siste årene har det vært en nedgang i antallet opioidavhengige gravide som ikke er i LAR. Dette rapporteres fra flere institusjoner som tar i mot gravide opioidavhengige til behandling.

Vurdering

Når en kvinne som bruker heroin blir gravid, må det først avklares om kvinnen ønsker å fortsette svangerskapet. Nødvendig bistand til søknad om abort må gis i de tilfeller svangerskapet ønskes avbrutt. Dersom kvinnen ønsker abort, har hun rett til å velge mellom kirurgisk og medisinsk abort. Dette følger av pasientrettighetsloven § 3–2 som gir pasienten rett til å medvirke i valg av tilgjengelige og forsvarlige behandlingsmetoder. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at ikke alle sykehus tilbyr begge alternativene.

Hvis kvinnen ønsker å fortsette graviditeten, bør totalsituasjonen vurderes nøye. Buprenorfin bør velges som stabiliseringsmedikament hvis kvinnen er abstinent, primært fordi buprenofin er lettere å trappe ned, men også fordi nyere forskning tyder på at buprenorfin kan være fordelaktig i forhold til metadon i graviditeten (se Medikamentell behandling (LAR-medikamentet)).

I Norge har man gode tiltak for gravide rusmiddelmisbrukere som ikke er i LAR, og slike alternativer bør vurderes først. I så fall bør en nøye plan for oppfølging i svangerskapet utarbeides med aktuelle fagpersoner i kommune og spesialisthelsetjeneste. Dette ligger utenfor denne retningslinjens mandat, selv om en rekke av de tiltakene som beskrives her vil være aktuelle.

Søknad til LAR kan være aktuelt. En søknad til LAR er frivillig og bør ikke presses på kvinnen. Hvis søknad til LAR vurderes som aktuelt, må det sikres oppfølging fra det lokale hjelpeapparat, jf. LAR-retningslinjen (1). En søknad til LAR bør behandles snarest mulig, jf. Veileder for henvisning til TSB (241), der gravide har prioritet. Kvinnen bør innlegges på institusjon og om nødvendig stabiliseres med medikamenter mens situasjonen avklares.

En del forhold bør vurderes i samarbeid med kvinnen for at hun kan ta stilling til om en søknad om LAR skal sendes:

  • Kvinnens eget ønske
  • Hvor langt hun har kommet i svangerskapet
  • Lengde på opioidavhengigheten, samt hyppighet og mengde opioider brukt de siste 14 dagene
  • Misbruk/avhengighet av andre rusmidler eller medikamenter
  • Om kvinnen er stabilisert på LAR-medikament på forhånd (ved illegalt kjøp eller på annen måte)
  • Somatisk og/eller psykisk sykdom
  • Om kvinnen ønsker innleggelse på institusjon
  • Sosial situasjon (jobb, omsorg for barn, nettverk, bolig)

I første trimester kan nedtrapping av igangsatt buprenorfin- eller metadonbehandling gi økt risiko for spontanabort (191).

Disse anbefalingene gjelder uavhengig av om kvinnen er frivillig innlagt eller innlagt etter helse-og omsorgstjenestelovens §§ 10–3 eller 10–4.