Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 2
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1876
  • ISBN - 978-82-8081-221-6
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 02.01.2012
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 02.05.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Brittelise Bakstad og Gabrielle Welle-strand
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger Grad
Urinprøvehyppighet bør vurderes ut fra hvor langt kvinnen har kommet i sin rehabilitering. Urinprøver bør tas regelmessig under graviditet, minimum månedlig. C
Hvis urinprøvesvarene viser positive funn, bør særlige tiltak iverksettes (se Bruk av alkohol og andre rusmidler og Lov om sosiale tjenester §§ 6–1, 6–2a og 6–3). D
Vedlegg
 

Bakgrunn

Bruk av urinprøver i rusbehandling er vanlig og anses som den sikreste og beste måten å kontrollere inntak av eventuelle rusmidler på og om forskrevet legemiddel tas som avtalt. LAR-forskriften gir hjemmel til å kreve (overvåkede) urinprøver som et ledd i rehabiliteringen. Det påpekes i denne at prøvetaking skal begrenses til det som er nødvendig for å sikre en faglig forsvarlig oppfølging av pasienten (101). Vi skal se litt på de to ulike bestemmelsene som regulerer urinprøver:

Urinprøver til terapeutiske formål (Rundskriv IS-13/2002)
Formålet med denne analysen er oppfølging av behandling. Rekvirent har ansvar for å informere den som avgir prøven om formålet med prøvetakingen. Opplysningene skal innbefatte hvordan resultatet er tenkt brukt i diagnostikk og/eller behandling. Det skal opplyses om at prøvesvaret ikke skal kunne medføre alvorlige sanksjoner, når det gjelder for eksempel foreldrerett til eller samværsrett med barn. Egne kvalitetskrav gjelder, og skriftlige prosedyrer skal være etablert (200).

Urinprøver til kontrollformål (Rundskriv IS-14/2002)
Når analysesvaret kan danne grunnlag for iverksettelse av alvorlige sanksjoner, skal pasienten alltid gi samtykke. Samtykket må være informert. Det vil si at den som gir prøven må ha forstått hva samtykket innebærer og rekkevidden av det. Samtykket må videre være gitt frivillig. Når prøve tas på bakgrunn av avtale, må det fremgå at kravene til gyldig samtykke er ivaretatt, hva formålet med prøven er, og at dette ikke kan endres. Varigheten av avtalen, at den som avgir prøven er inneforstått med mulige negative konsekvenser, og hvilke konsekvenser uteblivelse, manipulering av prøven eller andre brudd på avtalen kan få, må også fremgå av avtalen (201). For gravide innlagt etter §§ 10–3 og 10–4 gjelder egne regler (se Lov om sosiale tjenester §§ 6–1, 6–2a og 6–3).

Det er kun laboratorier som arbeider i overensstemmelse med anerkjente prinsipper for god laboratoriepraksis, herunder krav til sporbarhet av måleresultat, kompetanse, intern og ekstern kvalitetsrevisjon med lukking av avvik, som skal analysere urinprøver brukt til kontrollformål.

Vurdering

Urinprøvehyppigheten bør vurderes når graviditet stadfestes. Hvis kvinnen ved dette tidspunktet er rusfri, er det neppe aktuelt med urinprøver hyppigere enn månedlig. Hvis hun derimot er i risiko for tilbakefall til rusmiddelbruk, kan hyppigere urinprøver avtales (se Bruk av alkohol og andre rusmidler).

For de fleste gravide i LAR vil urinprøver til terapeutiske formål være tilstrekkelig. LAR-pasienter er vant til å avlegge urinprøver og opplever ofte selv dette som betryggende. I tilfeller hvor prøvesvarene viser inntak av rusmidler, bør man først og fremst ha en undersøkende dialog med pasienten om dette. Hvis kvinnen stiller seg uforstående til svaret, skal man huske på at slike urinprøvesvar kan være feilaktige. En kontrakt om urinprøvetaking til kontrollformål kan være aktuell i de tilfeller hvor kvinnen ruser seg og dialog ikke fører frem (se også Lov om sosiale tjenester §§ 6–1, 6–2a og 6–3 om helse-og omsorgstjenesteloven §§ 10–3 og 10–4).

For gravide i LAR kan en ytterligere begrunnelse for urinprøver være pasientens behov for å dokumentere at hun har vært rusfri i graviditeten.