Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for gynekologisk kreft
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - IS-2462
  • ISBN - 978-82-8081-434-0
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

Studier indikerer at behandling på sykehus med spesialkompetanse i gynekologisk onkologi kan gi bedre langtidsoverlevelse (69–71) (B) og er kostnadseffektivt (72) (B).

Kirurgi

Ved RMI > 200 sendes henvisning til gynekologisk kreft senter med spesialkompetanse for primæroperasjon (66;69;71) (B)

Kirurgisk behandling er viktig for:

Stadieinndeling

Maksimal tumorreduksjon (cytoreduktiv kirurgi). Målet er: ingen makroskopisk resttumor. Hvis det ikke er mulig å oppnå, bør resttumor < 1 cm tilstrebes (73) (B)

Anbefalt kirurgisk prosedyre (54)

Primær kirurgi

Midtlinjesnitt.

  • Ascites eller peritoneal skyllevæske til cytologisk undersøkelse.
  • Systematisk gjennomgang og beskrivelse av hele bukhulen.
  • Grad av adheranser/innvekst/tumorruptur registreres.
  • Uterus med begge adnex og oment fjernes.
  • Suspekte forandringer i hele buken eksideres.

Lymfadenektomi i bekkenet og para-aortalt:

  • Ved stadium I-IIIB: inngår som ledd i stadieinndeling
  • Ved stadium IIIC-IV: anbefales som del av tumorreduksjon (73–75) (B) (verdien av å fjerne normalt utseende lymfeknuter ikke er dokumentert).

DNA ploiditet tas ved stadium I.

Ved avansert ovarialcancer (stadium II-IV) er standardbehandlingen maksimal kirurgisk tumorreduksjon etterfulgt av kjemoterapi (76). Det tilstrebes 0 resttumor.

  • Retroperitoneal disseksjon i bekkenet og tarminngrep er ofte nødvendig.
  • Kirurgiske prosedyrer i øvre abdomen er indisert hvis de resulterer i optimal tumorreduksjon (splenektomi, leverreseksjon, diafragmareseksjon).
  • Størrelse, lokalisasjon og antall av gjenværende tumorforandringer etter operasjonen beskrives systematisk.

Hos pasienter med kontraindikasjon mot primærkirurgi skal neoadjuvant kjemoterapi vurderes (76–78).

Ved «intraepithelial tubal serous carcinoma» (STIC) (79) følges angitt kirurgisk prosedyre beskrevet over. Skyllevæske er vanligste sted for spredning. Det er ikke vist at lymfadnectomi og/eller kjemoterapi gir bedre prognose hvis kun STIC er påvist (79). Patolog bør gjøres oppmerksom på særskildt patologisk prosedyre med 3mm tette snitt for undersøkelse av tuber/ovarier (80). Pasienten bør anbefales BRCA1-2 testing. Follow-up som ved karsinom.

Ved mucinøs tumor med metastaser eller mistenkt pseudomyxoma peritonei bør gastrokirurg konsulteres, helst preoperativt. Full tumorekstirpasjon har avgjørende prognostisk betydning, det kan være aktuelt med HIPEC (hyperterm intraperitoneal kjemoperfusjon)

Appendix fjernes alltid ved mucinøs tumor.

Sekundær kirurgi

Restaging: ved antatt benign tumor, der histologien uventet er malign, henvises til gynekologisk kreftsenter til vurdering for komplett staging og kjemoterapi (se over). Reoperasjon for å gjøre manglende lymfadenektomi anses ikke indisert ved stadium I høyt differensiert, diploid tumor av ikke-klarcellet type, når CT ikke viser suspekte lymfeknuter (81).

Fertilitetsbevarende kirurgi ved barneønske (ensidig salpingo-ooforektomi), kriterier (54):

Dårligere prognose?

  • Stadium IA.
  • Høyt og middels differensiert tumor av ikke klarcellet type.
  • Normal ploiditet (diploid).

Biopsi av normalt utseende kontralateralt ovarium er ikke indisert.
Kontroll med ultralyd og CA125 etter vanlige retningslinjer.
Gjenværende adnex vurderes fjernet, når barneønsket er oppnådd.
Behandling og oppfølging i samråd med gynekologisk kreftsenter.

Komplikasjoner (82;83)

Bedret overlevelse ved optimal avansert kirurgi må sees i forhold til økt morbiditet og korttids livskvalitet. Postoperativ mortalitet er rapportert fra 1 % til 6 %.

Alvorlige komplikasjoner inkluderer blødning, tromboembolisk sykdom, infeksjon, hjerteinfarkt, tarmobstruksjon, viscerale skader, fistler og sårruptur.

Kjemoterapi

Kjemoterapi bør startes så snart pasienten er restituert etter kirurgi (84) (C).

Adjuvant behandling (stadium I)

DNA-ploiditetsundersøkelse gjøres på alle (81) (B)

Ved diploid tumor og høy eller middels differensiering som har gjennomgått fullstendig stagingoperasjon, anses ferdigbehandlet.

Ved aneuploid tumor samt pasienter med lite differensiert eller klarcellet tumor, bør vurdere adjuvant postoperativ kjemoterapi (85;86) (B).

Standard behandling er kombinasjon med carboplatin AUC = 5 og paclitaxel 175 mg/m2, 6 kurer med 3 ukers kurintervall.

Ved mucinøs tumor gis ikke adjuvant behandling.

Avansert ovarialcancer (stadium II–IV)

Standardbehandlingen er maksimal kirurgisk tumorreduksjon etterfulgt av kjemoterapi (76) (B).

Hos pasienter med kontraindikasjon mot primærkirurgi skal neoadjuvant kjemoterapi vurderes (76–78) (A).

Førstelinje kjemoterapi:

Kombinasjons-kjemoterapi som inneholder platinum og taxan er standard. Forskjellige regimer er i bruk (87) (B)

Standardbehandling (bortsett fra mucinøs tumor) er kombinasjonsbehandling med carboplatin AUC = 5 og paclitaxel 175 mg/m2, 6 kurer med 3 ukers intervall.

Ved mucinøs tumor kan man vurdere samme type behandling som ved coloncancer (FLOX, FLIRI evnt med bevacixumab ved resttumor).

Ved allergi:

  • Carboplatin, vurder cisplatin med hypersensitivitetsregime, i samråd med spesialkompetanse.
  • Paclitaxel (tross hypersensitivitet regime), vurder docetaxel, pegylert liposomalt doxorubicin eller gemcitabine.

Ved høy alder og redusert allmenntilstand, kan enkeltstoffbehandling, for eksempel med carboplatin, være aktuelt.

Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon kan enkeltstoffbehandling med paclitaxel være aktuelt (paclitaxel elimineres via lever) (54). Et alternativ kan være pegylert liposomal doxorubicin med eller uten trabectedin (88).

Ved alvorlig nevropati skiftes paclitaxel med docetaxel.

Bevacizumab

I to prospektive, randomiserte studier, GOG-218 (89) og ICON7 (90) ga tillegg av bevacizumab til standard kjemoterapi etterfulgt av vedlikeholdsbehandling med bevacizumab i 12–15 måneder en forlengelse av tiden til progresjon (PFS). Dette var særlig uttalt for pasienter i stadium IIIC med resttumor på 1 cm eller mer etter operasjon, samt alle opererte med stadium IV.

Bruk av bevacizumab:

Tilleggsbehandling med bevacizumab gis pasienter i stadium IIIC med resttumor etter operasjon, samt alle opererte med stadium IV i 12–15 måneder. Anbefalt dosering er 7,5 mg/kg hver 3. uke (90).

Bestillerforum RHF bestilte 24.08.2015 en hurtig metodevurdering fra Statens legemiddelverk om Bevacizumab (Avastin) ved avansert livmorhalskreft og ved tilbakefall av livmorhalskreft.

Ved publisering av første utgave av handlingsprogrammet (per 01.07.16) foreligger det ikke en oppdatert metodevurdering, og Beslutningsforum har derfor enda ikke tatt stilling til om medikamentet kan tas i bruk på denne indikasjonen i spesialisthelsetjenesten.