Forside  
Oversikt over ansvar og varsling

Oversikt over ansvar og varsling

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Engelsk tittel Versjon Status
Revisjonsdato
Utgiver(e) Redaktør
  • Norsk tittel - Håndbok i NBC-medisin, 2011/2012
  • Engelsk tittel - NBC-medicine
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.12.2011
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin, Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål
  • Redaktør - Overlege dr. med. Helge Opdahl et.al.
  • Publikasjonstype -

Varsling og etablering av beredskap

Kontaktpunkt NBC-senteret:

Bakvakt (”konfereringsvakten”) ved Akuttmedisinsk Avdeling, OUS Ullevål, gir råd og formidler kontakt med NBC-senteret hele døgnet. Konfereringsvakten kontaktes via Medisinsk intensivavdeling, MIO (22 11 91 24), alternativt OUS Ullevål sentralbord (22 11 80 80 eller 02770) eller Akuttmottaket OUS Ullevål (22 11 73 50).

Generelt gjelder at alle virksomheter som får kjennskap til at en krisesituasjon er under utvikling eller har inntruffet innenfor egen sektor, snarest må varsle berørte virksomheter sentralt, regionalt og lokalt.

  • Med varsling forstås den første meldingen fra berørt virksomhet eller myndighet til overordnet, sideordnet eller underordnet ledd om at en ekstraordinær situasjon har inntruffet. Et varsel følger en forhåndsdefinert ansvarskjede, Varsleren er ansvarlig for at varselet er mottatt.
  • Avhengig av situasjonen kan varselet inneholde informasjon om hvordan en håndterer situasjonen, behov for etablering av beredskap, eventuelt også behov for ressurser.

Ved hendelser som angår mange personers liv og helse skiller man mellom aktiviteter på Strategisk nivå, Taktisk nivå og Operativt nivå. For NBC hendelser som resulterer i personskade representerer primærhelsetjenesten, ambulansetjenesten og sykehusene helsevesenets operative nivå i akuttfasen. Ved en hendelse med skadested er man imidlertid avhengig av samarbeid med andre operative etater, som Brann- og rednings etaten og Politiet. Helse- og omsorgsdepartementet og underliggende virksomheter har etablerte varslingsordninger som på 24-timersbasis skal sikre rask konsultasjon og eventuelt varsling, både internt og mellom virksomhetene, når en krisesituasjon har oppstått. Telefonnummer til noen av de sentrale varslingspunktene er listet opp i slutten av oversikten.

Sentrale oversiktsdokumenter

En oversikt over den nasjonale beredskapsplanen for helsesektoren finnes i ”Overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan”, utgitt av Helse- og omsorgsdepartementet, HOD, i 2007. ”Håndbok for Redningstjenesten”, utgitt av Justis-departementet (høringsrunde våren 2008), beskriver håndtering og ansvar på skadested samt aktører og overordnede planer for redningstjenesten. Ved hendelser som involverer radioaktiv stråling har Statens strålevern en nøkkelrolle, og i krisepregete situasjoner leder det et spesielt Kriseutvalg for Atomberedskap, virksomheten er beskrevet i Klg. Res. av 17. februar 2006.  De regionale helseforetakene har utarbeidet Regionale beredskapsplaner, og de enkelte sykehus har sine egne, Lokale beredskapsplaner. Et kortfattet sammendrag gis nedenfor. Plan for kommunal beredskap er utarbeidet av de enkelte kommuner.

Varsling fra lokalt til nasjonalt nivå

Medisinsk nødmeldetjeneste (AMK-sentralene) utgjør ryggraden i helsesektorens varslingssystem når krisesituasjoner oppstår lokalt, enten ved ulykker eller andre omfattende situasjoner. Sammen med Legevakt, Brann- og redningsetaten og Politiet er de den instans som vanligvis først blir varslet om hendelser som medfører personskade eller alvorlig sykdom.

  • Når en omfattende krisesituasjon oppstår lokalt, skal helsetjenesten varsle Helsedirektoratet. Utenfor arbeidstid kan slikt varsel formidles via Folkehelseinstituttet (døgnbemannet vakttelefon 21 07 63 48) eller NBC-senteret (via tlf. 22 11 91 24)). Helsedirektoratet varsler i sin tur Helse- og omsorgsdepartementet (se figur under).
  • Ved hendelser som medfører fare for liv og helse kan dessuten lokal redningssentral (LRS) bli etablert innenfor det enkelte politidistrikt under ledelse av politimesteren. LRS er ansvarlig for å koordinere innsatsen for alle aspekter av søk og redningsaksjoner i sitt ansvarsområde. Ved store eller kompliserte ulykker og katastrofer kan en av hovedredningssentralene (HRS) i Sør- eller Nordnorge ta over ansvaret for håndtering av hendelsen (se figurer under).
  • Ved (mistanke om) utbrudd av smittsomme sykdommer, herunder mat- og vannbåren sykdom, varsler leger og laboratorier Folkehelseinstitutt (tlf. 21 07 63 48).
  • Ved (mistanke om) akutt kjemiske personskade (gass) varsles NBC-senteret ved UUS, ved mistanke om spredning av giftstoffer med næringsmidler varsles også Mattilsynet.
  • Ved (mistanke om) stråleskade og/eller stråleulykke varsles Statens strålevern (vakttelefon 67 16 26 00) som er nasjonalt varslingspunkt ved atomulykker og andre hendelser som kan innebære ioniserende stråling eller spredning av radioaktivitet.

Strålevernet har døgnkontinuerlig vaktordning for mottak/sending av nasjonale og internasjonale varsel og informasjon. Ved mottak av varsel vurderes umiddelbart behovet for varsling av atomberedskapsorganisasjonen (Kriseutvalget, rådgivere, departementer og fylkesmenn) og behovet for etablering av Strålevernets interne beredskap og innkalling av Kriseutvalget (se figur under).

Varsling fra sentralt til lokalt nivå

  • Departementet (HOD) varsler underliggende virksomheter ved etablerte kontaktpunkter, jf varslingsliste for helse- og sosialforvaltningen som er distribuert til alle virksomheter.
  • Varsling til spesialisthelsetjenesten skjer fra Helsedirektoratet til de regionale helseforetakene, som varsler helseforetakene.
  • Varsling til kommunene skjer fra Helsedirektoratet til fylkesmannen, som varsler kommunene.
  • Ved utbrudd av smittsomme sykdommer vil Nasjonalt folkehelseinstitutt varsle aktuell(e) kommune(r) og spesialisthelsetjenesten.
  • Departementet informerer i tillegg i eierkanalen til ansvarlig ledelse i berørte regionale helseforetak.

Varsling innen lokalt nivå

Sykehusenes akuttmottak varsles vanligvis av den lokale AMK sentralen ved hendelser med flere syke/skadede. Av disse meldingene kan det gå frem om for eksempel skadepanoramaet og pasientenes allmenntilstand er som forventet ut fra den aktuelle hendelsen, eller om det kan foreligge mistanke om tilleggsfaktorer i form av giftige agens eller strålefarlig materiale. Ved forekomst av uvanlige symptomer hos en eller flere personer, eller vanlige symptomer hos uvanlig mange personer, er det viktig at sykehusleger i akuttmottak kommuniserer med kommuneleger, legevaktleger og leger på andre sykehus i nærheten om hvor vidt disse også møter personer med uforklarlige symptomer eller uvanlig mange syke.

Slide21

Fig. Organisasjonskart for helsevesenet, spesielt  Helsedirektoratets rolle, ved hendelser med større personskade. (Delvis omtegnet etter "Overordnet nasjonal helse- og beredskapsplan")

Fig 2 (VII) Organisasjonskart

Fig.Organisasjonskart for aktører (Statens strålevern, Helsedirektoratet, m.fl.) ved ulykker med radioaktivt materiale (Delvis omtegnet etter "Overordnet nasjonal helse- og beredskapsplan").

 

Organisasjonskart redningssentral

Fig. Organisasjonskart for Hovedredningssentral, lokale redningssentra og skadested.

(Figuren er omtegnet etter Justisdepartementets Håndbok for Redningstjenesten - høringsutkastet)