Forsettlig spredning av biologiske agens

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Engelsk tittel Versjon Status
Revisjonsdato
Utgiver(e) Redaktør
  • Norsk tittel - Håndbok i NBC-medisin, 2011/2012
  • Engelsk tittel - NBC-medicine
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.12.2011
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin, Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål
  • Redaktør - Overlege dr. med. Helge Opdahl et.al.
  • Publikasjonstype -

Planlagt spredning av biologiske agens (biovåpen) i Norge er lite sannsynlig, men kan aldri utelukkes. Medisinske aspekter ved biovåpen har tidligere vært vurdert vesentlig fra et militært synspunkt. Risiko og behandlingsaspekter for det sivile samfunn har først de senere årene kommet i søkelyset. Mange land er derfor i ferd med å utvikle praktiske og realistiske handlingsprogrammer for å hindre sykdom og død som følge av bioterrorisme.

Utbrudd av sykdom som følge av planlagt spredning av biologiske agens vil sannsynligvis ikke skille seg fra situasjoner som skyldes naturlig smitte eller uhell. Man må imidlertid også forvente at kjente sykdommer kan ha atypiske trekk, og at tilstandene kan være så sjeldne at få eller ingen klinikere i Norge har erfaring med disse. Noen av de aktuelle sykdommene er omtalt i denne håndboken.

Ved tilsiktet spredning av et infeksiøst agens vil det kunne oppstå en situasjon som ligner på et ordinært utbrudd av en infeksjonssykdom med mange akutt syke. Det kan forventes å oppstå behov for store ressurser mht. personell, isolater, intensivbehandling, verneutstyr og smitteverntiltak. Behovet for ressurser i helsevesenet vil være tilnærmet likt enten det dreier seg om naturlig smittespredning eller en tilsiktet biologisk hendelse, og de samme etatene og kommunikasjonslinjene vil bli involvert. Infeksjonsmedisinere, infeksjonsavdelinger, mikrobiologer og epidemiovervåkningsorganer vil ha de samme rollene som ved naturlig spredning, det er derfor hensiktsmessig å tilpasse eksisterende beredskapsplaner til å kunne håndtere både forsettlig og naturlig spredning av infeksjonssykdommer. Ved spredning av bakterietoksiner foreligger det ikke smittefare i vanlig forstand etter at pasientene er dekontaminert, slike pasienter trenger derfor ikke isolasjon. Angst og bekymring blant befolkningen kan imidlertid ventes å få øket omfang hvis media rapporterer om at man mistenker forsettlig spredning.

Større sykehus må være forberedt på å kunne motta og behandle et stort antall pasienter på kort varsel. Mikrobiologiske og andre laboratorier må være i stand til å opprettholde diagnostisk aktivitet, også når det er mistanke om høyrisiko smitte. Godt smittevern må ivaretas fra starten av ved mulig/sannsynlig utbrudd av smittsom sykdom. Samordning av funksjoner med klare ansvarslinjer mellom primærhelsetjenesten og sykehusene er viktig. For optimal diagnostikk og koordinering av ressurser må varslings- og melderutiner til helsemyndigheter følges.

Ved mistanke om spredning av f. eks. anthrax-sporer skal dekontaminering gjennomføres etter rutiner tilsvarende de som gjelder for andre kontaminerende agens. Ved ”pulverbrev” gjør politiet en sannsynlighets- og konsekvensanalyse før omfanget av tiltak bestemmes, tiltakene revurderes når svar fra analyse av materialet foreligger.