Gasser og flyktige væsker

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Engelsk tittel Versjon Status
Revisjonsdato
Utgiver(e) Redaktør
  • Norsk tittel - Håndbok i NBC-medisin, 2011/2012
  • Engelsk tittel - NBC-medicine
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.12.2011
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin, Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål
  • Redaktør - Overlege dr. med. Helge Opdahl et.al.
  • Publikasjonstype -
 

Gasser og flyktige væsker som spres til omgivelsene ved lekkasjer, brann, eksplosjoner eller transportulykker kan være irriterende, skadelige eller dødelige, og vil ofte affisere mange personer. Spredningen av gass kan være planlagt og legalt (lokalirriterende gasser som tåregass), ulykke (industrigass) eller terrormotivert (nervegasser, cyanid, irriterende gasser). Selv om situasjonen ved en eventuell terrorhandling vil være forskjellig fra en sivil ulykke, er prinsippene for redningsarbeid og behandling ofte de samme. En viktig forskjell er at man ved ulykker ofte har et lokalt industrivern å støtte seg til når det gjelder type gass og fareprofil. Uhell eller ulykker under transport av gasser kan imidlertid skje hvor som helst langs jernbanespor eller viktige veiforbindelser. Identifikasjon av gass må da bygge på god merking og gassenes lukt. Ved terrorhandlinger vil man i første fase ikke forvente å ha noen informasjon om hva slags gass som er brukt, og står derfor overfor et diagnostisk problem.

Enkelte gasser som anses sannsynlige i terrorsammenheng, har imidlertid effekter som er lette å kjenne igjen. En terrorhandling med utgangspunkt i sabotasje- og/eller eksplosjonsutløst spredning av industrigasser (tanker, tankbiler, jernbanevogner) anses også som et mulig scenario. Både Forsvaret, Sivilforsvaret, enkelte sykehus og nødetater har utstyr for påvisning av visse gasser (irriterende gasser, nervegasser) (CAM). Mer sofistikert bærbart utstyr for påvisning av mange forskjellige industrielle gasser så vel som stridsgasser er nå i ferd med å bli tilgjengelig.

Ved utslipp/spredning som medfører personskade er hovedregelen å:

  • fjerne pasientene fra eksponeringskilden på en rask og trygg måte,
  • gi livreddende førstehjelp (event behov for verneutstyr) og
  • eventuelt gi spesifikk behandling med motgift
  • sørge for dekontaminering hvis nødvendig

Praktiske retningslinjer for redningsarbeid ved gasshendelser

Uansett lokalisasjon, gasstype eller årsak gjelder følgende praktiske hovedpunkter for redningsarbeid ved gassulykker:

  1. Gassmaske (filtermaske, vernemaske) beskytter ikke mot alle typer og konsentrasjoner av gasser. De hjelper heller ikke hvis gasser som er tyngre enn luft har fortrengt oksygenet. Da kan man kveles selv om filteret i gassmasken tar opp giftgassen. Redningsarbeid i område med antatt høy gasskonsentrasjon forutsetter derfor fullt røyk- eller gassdykkerutstyr (trykkluft + gasstett bekledning). Slikt utstyr har det lokale brannvesen/ industrivern. I åpent lende kan man gå inn til utkanten av gassfarlig område med verneutstyr av lavere sikkerhetsgrad. Dette må imidlertid klareres med brannvesen/ industrivern (fagleder brann).
  2. Ved gassulykker i lukkede eller delvis avstengte rom (tanker) bør man om mulig først skaffe ventilasjon inn til de affiserte (kan luker åpnes, vinduer knuses, hull lages?) fremfor å gå inn i området uten trykkluftutstyr. Redningspersonell kan selv omkomme i forsøk på å berge andre som befinner seg i tanker/siloer med giftig gass hvor oksygenmangelen ofte er hovedproblemet. Samme problemstilling gjelder ved utløsning av anlegg med brannslukkende gass, selv om gassen i seg selv ikke er giftig.
  3. Ved henting av skadede i gassområdet bør transport skje på tvers av vindretningen i størst mulig grad (eventuelt gå inn med vinden hvis fokus for gassutslipp er kjent). Hovedregelen er at gassen vil spre seg fra utslippsstedet i en sektor på 30-60° med vinden. Dette modifiseres av vindhastighet og lokal topografi (åpent lende/ bygater).
  4. Røyking eller bruk av ild må ikke forekomme da mange gasser er eksplosive, bruk av rent oksygen må klareres med fagleder brann.
  5. Betydningen av dekontaminering (rensing) av eksponerte pasienter er oftest overdreven. Hovedregelen er at pasienter som bare er utsatt for toksisk agens i gassform, ikke trenger dekontaminering. Klær hos personer som har symptomer på forgiftning, bør imidlertid fjernes så snart pasienten er ute av gassfarlig område. Personer som har fått tilsølt klær/sko/hud med giftige stoffer (”gass” i flytende form) må dekontamineres. I praksis vil det oftest si de personer som var nærmest en eksponeringskilde (som kan være en beholder/tank/tankbil)  som inneholdt ”gassen” i flytende form.

Praktiske retningslinjer for egenbeskyttelse ved gasshendelser

  1. Nesten alle giftige gasser (se figur) er tyngre enn luft. Disse gassene vil derfor synke ned i fordypninger i terrenget eller i de lavest liggende deler av et hus. Slik sjikting av gass skjer bare ved relativt stillestående luft, som på en helt stille dag eller inne i et rom uten vesentlig ventilasjon eller luftsirkulasjon. 
  2. Vind, luftkondisjoneringsanlegg, vifter i elektrisk apparatur, luft som stiger opp i rommet pga. varmeovner eller personer som beveger seg raskt vil skape bevegelse eller turbulens i luften. Dette kan virvle gass/damp opp fra bakken eller gulvet og spre denne.
  3. Ved frigjøring av giftige gasser utendørs er det sikreste å evakuere til et område tilstrekkelig langt bort fra gassutslippet. Hvis gassen allerede har spredd seg i området, kan man risikere at passering gjennom fordypninger i terrenget under evakuering representerer en øket fare.
  4. Hvis evakuering i tide ikke er mulig eller praktisk gjennomførbart, vil det i de fleste tilfeller være tryggest å holde seg rolig innendørs med alle vinduer og lufteventiler lukket. Eventuelt luft-kondisjoneringsanlegg og elektrisk apparatur med vifte stenges av. Ved utslipp av gasser som er tyngre enn luft er det en fordel å oppholde seg i den høyeste delen av huset (dog ikke loft, som ofte er mindre tett enn vanlige rom).
  5. Selv et relativt lite, tett lukket rom uten noen ventilasjon inneholder betydelige mengder oksygen. I et rom på 3 x 4 m og en takhøyde på 2,5 m er det 30 kubikkmeter (m3) luft. Hver kubikkmeter luft ved havoverflaten inneholder ca 210 liter oksygen. En normalperson i hvile forbruker ca. 250 ml oksygen pr. minutt eller 15 liter pr. time. Et fall i O2 innholdet med 15 liter/m3 til 195 liter/m3 vil knapt merkes. En person kan ideelt sett puste i ett døgn i et lite rom helt uten ventilasjon uten at det oppstår oksygenmangel. 4 personer i samme rom har nok O2 i minst 6 timer. Karbon dioksid (CO2) innholdet i luften vil imidlertid øke med vel 1 % innen samme tidsrom, og gjøre at man må puste dypere. Panikk, uro og muskelaktivitet øker oksygenforbruk og CO2 utskillelse.