Innledning

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Engelsk tittel Versjon Status
Revisjonsdato
Utgiver(e) Redaktør
  • Norsk tittel - Håndbok i NBC-medisin, 2011/2012
  • Engelsk tittel - NBC-medicine
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.12.2011
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin, Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål
  • Redaktør - Overlege dr. med. Helge Opdahl et.al.
  • Publikasjonstype -
 

- Versjon 3

Fokus i denne håndboken er på medisinsk håndtering av personer som blir akutt syke etter å ha blitt eksponert for skadelige radioaktive, biologiske eller kjemiske agens.

Sykdomsbildene som fremkalles av de tre gruppene med agens er stort sett ganske forskjellige, både når det gjelder symptomer, hvor raskt disse oppstår etter eksponering, og hvilke behandlings-alternativer som finnes. Felles for dem er imidlertid at

  • spredning kan foregå ubemerket inntil de første personene får symptomer
  • hjelpere som går inn i området hvor agens er spredt også kan bli syke
  • primærbehandling består i evakuering fra fokus for spredningen
  • hjelpernes kunnskap om agens og bruk av verneutstyr kan redusere risiko betydelig.

Innholdet er først og fremst vinklet mot hendelser der flere personer blir så alvorlig påvirket at de trenger behandling på sykehus. Hensikten med boken er å gi en samlet informasjon om medisinsk håndtering av slike personer, både i akuttfasen og under oppfølging på sykehus.

Innholdet bygger på faglige synspunkter og vurderinger gjort av NBC-senterets leger og andre faginstanser og -personer disse har konsultert. Det representerer derfor ikke nødvendigvis offentlige helsemyndigheters synspunkter. Som en tilpasning til internasjonal nomenklatur brukes nå forkortelsen CBRN synonymt med NBC i håndboken, mens uttrykket NBC medisin beholdes.

Hovedvekten av innholdet omhandler agens som kan tenkes brukt ved forsettlige handlinger. Sannsynligheten for at naturlig forekommende epidemier/pandemier eller uhell med industrikjemikalier eller lignende skal forårsake sykdom eller skade er imidlertid langt større enn for at forsettlige B- eller C-hendelser gjør det samme.

Håndteringen av RN-, B- eller C -endelser, så vel som hendelsenes konsekvenser for enkeltpersoner og helsevesenet, er i stor grad uavhengig av om de utløsende faktorer skyldes forsett, uhell, skjødesløshet eller naturlige årsaker. I videste forstand omfatter derfor NBC medisin så vel de prehospitale som de diagnostiske og behandlingsmessige konsekvensene av alle større hendelser hvor slike agens forårsaker skade eller sykdom, med unntak for naturlig spredning av mikroorganismer. Visse typer agens som har ført til B- og C-hendelser i de senere år (metanolforgiftning, legionelloseutbrudd, SARS-epidemien) blir omtalt. Selv om disse ikke har vært utløst av terrorhandlinger, illustrerer de mange av de diagnostiske problemer som også vil være relevante ved forsettlige handlinger. Forgiftninger av enkeltpersoner anses å ligge utenfor bokens fokus. 

CBRN-hendelser kan nødvendiggjøre tiltak på mange plan, fra primærhelsetjenesten, kommuneleger, lokale og sentrale myndigheter samt fra institutter med spesiell kompetanse og med ansvar for folkehelseaspektet. Disse omtales i begrenset grad, henvisninger til nærmere beskrivelse av varslingsrutiner og overordnede ansvarsområder ved krisetilstander finnes på forskjellige steder i teksten.

Et stort antall giftstoffer og mikroorganismer kan fremkalle sykdom. Det vil ikke alltid i første fase av en forsettlig CBRN hendelse være klart at det foreligger en slik hendelse eller hvilket agens som fremkaller sykdom og symptomer. Bare fantasien setter grenser for antallet teoretisk mulige scenarioer. En håndbok kan ikke gi en fullstendig oversikt over mulige sykdomsfremkallende agens og samtidig ha et omfang som gjør den til et praktisk hjelpemiddel i akutte situasjoner. Det fokuseres derfor på typer hendelser som vurderes som de mest sannsynlige.

En viktig målsetning har vært å forenkle de anbefalte handlings- og behandlingsplaner så langt mulig. Dette gjøres for å unngå at gapet mellom anbefalt situasjonshåndtering og det som er mulig å gjennomføre i uventede akuttsituasjoner ikke skal bli for stort. De anbefalte tiltak er derfor ikke alltid de som antas å være teoretisk optimale i forhold til hvert enkelt mulig scenario. Vi anser dem imidlertid som faglig forsvarlige, realistiske og gjennomførbare på nasjonal basis.

Mange typer hendelser vil ikke bare affisere sykehusene, men også den prehospitale behandlingskjeden. For hendelser hvor det foreligger et skadested, først og fremst av RN og C type, vil nødetatene (Brann og redning, Politi, Ambulansetjeneste), samt eventuelt Sivilforsvaret, være engasjert i arbeidet. Også Legeambulanse/Luftambulansetjenesten vil kunne spille en viktig rolle for medisinsk vurdering og prioritering på et skadested. Selv om hver enkelt av disse etater og organisasjoner har sitt fokus på forskjellige elementer av hendelsen, må den koordinerte innsatsen ha som sin primære målsetning å redde liv og helse hos personer som blir eksponert for farlige agens. For at samhandling mellom de ovennevnte etater, lokale sykehus og sentral medisinsk ekspertise skal være optimal, må de forskjellige aktører forstå også andre deltakeres rolle i forbindelse med CBRN hendelser. Boken omfatter derfor retningslinjer for håndtering av eksponerte personer både prehospitalt og i sykehus.

Fordi terrorhandlinger har blitt et internasjonalt anliggende med utstrakt samarbeid mht beredskap over grensene, preges CBRN-feltet av engelskspråklig nomenklatur og forkortelser. For å gjøre kommunikasjon med andre land så enkel som mulig, har vi valgt å bruke noen av de engelskspråklige uttrykkene, som ”hot” (het), ”warm” (varm) og ”cold (kald) zone” for å beskrive risikobildet på et skadested. Dette er i tråd med de betegnelser som allerede brukes av politiet, og som vi håper også innføres i andre etater.

Selv om hensynet til eksponerte syke personer står sentralt, må risiko for skade eller sykdom hos innsatspersonellet reduseres så langt mulig uten at dette medfører handlingslammelse eller unødig forsinkelse. Økt kunnskap om CBRN hendelser vil avdramatisere risikobildet med hensyn til skade av hjelperne. Dette forsøkes gjort ved å fremheve de relativt få scenarier hvor slik skade kan oppstå, beskrive hvordan man kan organisere hjelpearbeidet for å redusere disse farene, og fokusere på riktig bruk av verne- og dekontamineringsutstyr.

Oversikten er ment som en forenklet orientering for ikke-medisinsk personell, og kan også danne grunnlag for orienteringer til allmennheten.

Boken består av:

  • En generell innføring i NBC medisin.
  • En praktisk orientert beskrivelse av, og handlingsplan for, skadested/transport /akuttmottak/sykehus og dekontaminering (må tilpasses lokale forhold).
  • En utdypende beskrivelse av agens som kan utløse en RN (III), B (IV) eller C (V) hendelse samt behandling av eksponerte personer.
  • Dekontaminering av eksponerte personer.
  • En oversikt over etater, myndigheter og andre instanser som skal/kan involveres, eller som mobiliserer ressurser nødvendige for håndtering av hendelsene.

Da boken er tenkt å fungere også som en oppslagsbok i akuttsituasjoner, vil enkelte opplysninger og fakta finnes omtalt på flere steder.

Elektroniske versjoner av håndboken er tilgjengelig som lenker via NBC-senterets hjemmeside www.oslo-universitetssykehus.no/nbc og på Helsebiblioteket.no. Disse vil bli oppdatert med jevne mellomrom. Elektroniske informasjonskilder er sårbare, ved katastrofepregede hendelser kan Internett, intranett og telefonnett falle ut. Sykehusenes datasystemer, hvor PC-enes funksjon er avhengig av kontakt med sentral server, vil heller ikke nødvendigvis fungere normalt. Vi anbefaler derfor at det på alle akuttsykehus/AMK sentraler o.l. finnes en PC som er uavhengig av lokalt nettverk, og som ikke er tilknyttet internett på permanent basis (virusfare-datasabotasje). Denne må kunne fungere selv om ekstern strømtilførsel faller ut. Her kan bl. a. en oppdatert elektronisk versjon av håndboken ligge, så vel som en elektronisk versjon av sykehusets beredskapsplan og andre viktige informasjonskilder samt ferdige maler for pasient- og massemedieinformasjon.

Følgende personer er hovedansvarlige for bokens seksjoner:
 

N delen:
Overlege Jon Magnus Tangen, Hematologisk avd./NBC-senteret, OUS Ullevål
Seniorforsker, PhD Alicja Jaworska, Statens Strålevern

B delen:
Overlege dr. med. Elisabeth von der Lippe, Infeksjonsmedisinsk avd./ NBC-senteret, OUS Ullevål (ret.)
Overlege Arne Broch Brantsæter, Infeksjonsmedisinsk avd./NBC-senteret, OUS Ullevål.
Overlege dr. med. Oona Dunlop, Akuttmedisinsk avd./NBC-senteret, OUS Ullevål.

C delen:
Professor dr. med. Dag Jacobsen, Akuttmedisinsk avd. OUS Ullevål.
Overlege, dr. med. Fridtjof Heyerdahl, Kirurgisk Intensivavd/ NBC-senteret, OUS Ullevål

Dekontaminering:
Overlege, dr. med. Fridtjof Heyerdahl, Akuttmedisinsk avd./Anestesiavd. OUS Ullevål

Generelle oversikter (del I og II), hovedredaksjon, illustrasjoner uten opphavsangivelse og fotos: Senterleder/overlege dr. med. Helge Opdahl, NBC-senteret, OUS Ullevål

Andre ressurspersoner:

Professor dr. philos. Pål Aas, Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) og Seniorrådgiver dr. philos Vibeke Thrane, Giftinformasjonssentralen, har bidratt med sin ekspertise på C-delen. Overlege Sten Frøyshov, Akuttmedisinsk avd. OUS Ullevål, har også bidratt til denne delen. Overlege dr. med. Per Sandven, Folkehelseinstituttet (FHI), og seksjonsoverlege Terje Hoel, Infeksjonsmedisinsk avdeling, OUS Ullevål har gjort det samme for B-delen. Øyvind Selnæs og Morten Sickel, Statens strålevern, har kommet med verdifulle innspill innen R og N delene. Mange andre har også bidratt med råd og klargjøring gjennom tilbakemeldinger på innholdet i den preliminære utgaven, samt gjennom diskusjoner i forskjellige fora.

For redaksjonen, høsten 2011

 

Helge Opdahl, overlege, dr. med.
Leder, Nasjonalt kompetansesenter for NBC medisin.