Forside  

Rensing (Dekontaminering)

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Engelsk tittel Versjon Status
Revisjonsdato
Utgiver(e) Redaktør
  • Norsk tittel - Håndbok i NBC-medisin, 2011/2012
  • Engelsk tittel - NBC-medicine
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.12.2011
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin, Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål
  • Redaktør - Overlege dr. med. Helge Opdahl et.al.
  • Publikasjonstype -
 
  • Rasjonale for rensing
  • Når skal man rense
  • Rensing ved ukjent agens
  • Triage og logistikk
  • Rens – praktisk tilnærming
  • Tilleggsprosedyrer for spesielle agens
  • Rensing av sår og barn
  • Spesielt for nervegasser og hudgasser

Ambulansetjenesten og sykehus med akuttfunksjon må ha mulighet til å gi rask og riktig medisinsk hjelp også under vanskelige forhold. I situasjoner hvor personer utsettes for helsefarlig påvirkning av ioniserende stråling, kjemiske stoffer eller biologiske agens (CBRN agens) kan det samtidig foreligge fare for at også hjelperne påvirkes av skadelige agens.

Et viktig aspekt ved beredskapen for slike hendelser er derfor realistiske planer for rensing av pasienter ved masseskade. Ikke alle CBRN agens medfører behov for rens, og kunnskap om hvilke agens som gjør rensing svært viktig kan være avgjørende for organisering av innsatsen (se senere).

Overflaterensing av kontaminerte pasienter har to hensikter:

  1. Fjerne skadelige agens for å unngå ytterligere eksponering for pasienten, samt
  2. Hindre spredning av agens til helsepersonell og andre personer (sekundærkontaminering).

Rensing omfatter alt fra å fjerne tilsølte klær, til grundig vask og skrubb med såpe, vann og eventuelt nøytraliserende kjemiske midler på en rensestasjon. Ambisjonsnivå for hvor fullstedig renseprosedyren skal være avhenger av i) type kontaminerende agens og ii) tilgjengelige ressurser.

Som hovedprinsipp må livreddende medisinsk behandling ikke utsettes fordi en fullstedig renseprosedyre ikke lar seg gjennomføre på her-og-nå basis. Dette forutsetter at hjelperne har tilgang på verneutstyr tilpasset de konsentrasjoner av agens som vil være aktuelle under innsatsen også FØR dekontaminering kan gjennomføres.

Ideelt sett bør rensing skje på skadested. Dette reduserer faren for at skadelige agens fortsetter å påvirke personer også etter evakuering, og for at ambulanser eller andre transportmidler kontamineres. Erfaringer fra terroristangrep i senere tid viser imidlertid at majoriteten av pasienter etter kjemiske, biologiske eller eksplosive hendelser i byer får første kontakt med helsevesenet i mottak på sykehus, og ikke prehospitalt. Mange personer forlater skadestedet tidlig før fasiliteter for dekontaminering på skadestedet blir etablert, og potensielt forurensede pasienter kan ventes å komme direkte til sykehus innen 20 minutter etter eksponering. Mange pasienter blir transportert med drosjer eller med private kjøretøy, ikke med ambulanse. Sykehusene må derfor selv ha egne effektive dekontamineringsrutiner. En forutsetning for vellykket dekontaminering er at man, i tillegg til å ha konkrete planer og lett tilgjengelig utstyr, også øver regelmessig.