Forside   Stråleskader  

Håndtering av situasjon på skadested

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Engelsk tittel Versjon Status
Revisjonsdato
Utgiver(e) Redaktør
  • Norsk tittel - Håndbok i NBC-medisin, 2011/2012
  • Engelsk tittel - NBC-medicine
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.12.2011
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin, Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål
  • Redaktør - Overlege dr. med. Helge Opdahl et.al.
  • Publikasjonstype -
 

Beskyttelse av redningspersonale ved dekontaminering

Personale som behandler kontaminerte pasienter kan bruke det samme antrekket som ved kirurgiske operasjoner, det vil si hette, munnbind, hansker og skoovertrekk. Hanskene festes med tape på frakkeermene og skoovertrekkene tapes fast i buksene. For bedre beskyttelse bør det brukes to frakker, den ene over den andre. Ved dekontaminasjon av for eksempel væskende sår bør det brukes plastforkle og ansiktsskjerm.

Melding av ulykken

Ulykken blir vanligvis meldt direkte til lokalt politi, brannvesen og til AMK sentral. I tillegg varsles akuttmottak ved nærmeste sykehus og Statens Strålevern (se del VII). Hvis sykehuset har egen strålefysisk kompetanse varsles denne (vanligvis via rtg. avdelingen). Ved ulykker med større omfang og/eller behov for måleteknisk assistanse varsles også Sivilforsvaret. NBC-senteret kan gi råd om medisinsk håndtering og dekontaminasjonsbehov.
Meldingen til sykehus og Strålevernet om stråleulykken bør være så utførlig som mulig og skal helst inneholde følgende opplysninger:

  1. Sannsynlig antall personer involvert i ulykken og tidspunkt for ulykken.
  2. For ekstern bestråling: Type radioaktiv kilde som er involvert (hvis kjent), hvilke deler av kroppen som har blitt eksponert og hvor lenge eksponeringen har vart.
  3. For radioaktiv kontaminering: Type radioaktiv kilde og i hvilken kjemisk form den foreligger. Det er også viktig å få fram om materialet er deponert på pasientenes hud, klær øyne osv, og om det er mistanke om at radioaktivt materiale kan ha blitt inhalert eller inntatt per os.
  4. Eventuelle faremomenter det må tas hensyn til i redningsarbeidet (utvikling giftige gasser, ueksplodert materiale, osv.).
  5. Uansett om alle opplysninger er kjent i første fase, må AMK sentral og sykehusets akuttmottak snarest mulig få beskjed om hvor vidt:
  • Personer som kan ventes til sykehus anses for kontaminerte
  • Primær dekontaminasjon vil bli utført på skadested.

Ved vesentlige endringer i forhold til initial beskjed gis korrigerende informasjon så snart denne er verifisert.

Vurdering av strålemengden

Denne vurderingen baserer seg på opplysningen om den involverte strålekilden. Ved ulykker i industribedrifter, forskningslaboratorier, sykehus og lignende vil ansatte ofte kunne gi opplysninger om strålekilden og grad av fare. Oversikt i akuttsituasjonen er avhengig av at nødetatene disponerer måleutstyr, da verken Sivilforsvar eller Strålevernet kan forutsettes å komme til et skadested på under 1-2 timer selv i Oslo-området. I tillegg må det gjøres separate målinger på ulykkesstedet av medisinsk fysiker og/ eller representanter for Statens Strålevern så snart som mulig. I Oslo har både bombegruppen og politiets spesialstyrke (deltagruppen) utstyr for radioaktivitetsmåling.

Retningslinjer for behandling av pasienter i sykehus

I denne generelle handlingsplanen omtales bare kort de viktigste punktene som har betydning for behandling av pasienter med stråleskade.

Det er viktig at sykehuset raskt får så fullstendig informasjon som mulig om omstendigheten rundt ulykken, spesielt om antallet pasienter som ventes og om behov for dekontaminering ved ankomsten. Når estimater vedrørende stråledosen foreligger skal disse umiddelbart meddeles sykehuset, både av hensyn til individuell prognose og beregning av fremtidig ressursbehov.

Ved ankomst sykehus

Når de skadde ankommer sykehuset, utføres ny triage etter de samme retningslinjer som på skadestedet for å bestemme nærmere behovet for dekontaminering og for å avgjøre behandlingsprioriteten. Også her gjelder prinsippet om at ved kombinasjon av traumatisk skade og mistenkt stråleskade skal vanlig traumebehandling ha prioritet foran utredning/behandling av stråleskade. Ved livstruende skader som krever rask kirurgisk intervensjon skal dekontaminering innskrenkes til fjerning av klær/sko/langt hår/skjegg.  Akutte blodprøver skal inkludere leverfunksjonsprøver og hematologisk status m. diff.telling av hvite