Ioniserende stråling og gravide

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Engelsk tittel Versjon Status
Revisjonsdato
Utgiver(e) Redaktør
  • Norsk tittel - Håndbok i NBC-medisin, 2011/2012
  • Engelsk tittel - NBC-medicine
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.12.2011
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin, Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål
  • Redaktør - Overlege dr. med. Helge Opdahl et.al.
  • Publikasjonstype -
 

Endringer i cellefunksjon som følge av radioaktiv stråling skjer oftere i vev hvor frekvensen av celledeling er høy. Da celledeling skjer i høyt tempo under fosterutviklingen, er fostre spesielt sensitive for slik stråling. Skader på fosteret ved radioaktiv stråling kan deles i:

  • abort
  • fosterskade med synlige misdannelser eller funksjonshemming
  • øket risiko for senere kreftsykdom (først og fremst leukemi i barneårene)

Som for andre effekter av radioaktiv stråling, har risiko for skadeeffekter sammenheng med hvilken stråledose fosteret utsettes for. Strålefølsomheten, og hva slags skade som er mest sannsynlig, avhenger også av hvilken fase av utviklingen fosteret er i (dvs. hvor langt graviditeten er kommet) på det tidspunktet det utsettes for økt stråling.

Kunnskap om hvilke stråledoser som gir helsemessige konsekvenser bygger først og fremst på erfaringer fra atombombesprengningene over Hiroshima og Nagasaki samt undersøkelser av hvilke effekter strålebehandling, eller røntgenbestråling generelt, har hatt på gravide. Dyreeksperimentelle studier gir også verdifull informasjon, da skadeeffektene av en gitt stråledose ikke nødvendigvis er like for mennesker og forskjellige dyrearter, kan ikke kunnskap fra forsøk med bestråling av dyr uten videre overføres til forhold hos mennesker.

Datagrunnlaget når det gjelder skadeeffekter er ikke alltid fullstendig, epidemiologiske studier kan inneholde mange feilkilder og forskjellige eksperter kan derfor fremheve varierende synspunkter. Oversikten nedenfor er basert på opplysninger hentet fra Statens strålevern (StrålevernInfo 2005:15) og websidene til Center of Disease Control og Duke University.  

G enerelt om stråledoser

  • Fosterdød: Stråledoser i området 200-500 mSv kan gi fosterdød i graviditetsuke 2-7, tilsvarende tall for tidsrommet 7-21 uker og for 21 uker til termin er henholdsvis over 500 mSv og over 1000 mSv.
  • Fosterskader: Stråledoser under 10 mSv til fosteret er ikke vist å fremkalle misdannelser. Doser i området 10-100 mSv kan gi fosterskade avhengig av tidspunkt i graviditeten, den prosentvise risikoen er imidlertid svært liten. Risiko for fosterskade ved stråledoser over 100 mSv er øket, og øker videre med stigende stråledose.
  • Senfølger: En risikoøkning for kreft senere i livet foreligger. Denne er minimal ved lave doser, men øker med strålingsdosen.

Betydning av svangerskapets lengde

  • Første 2 uker av svangerskapet:  «Alt eller intet». Større fosterskade fører til spontanabort, risiko for misdannelser er minimal hvis fosteret overlever.
  • Uke 2-18: Fosteret kan utvikle synlige misdannelser, spesielt i tidsrommet mellom uke 8 og 18. Påvirkning av hjernens utvikling kan gi mentale handicap.
  • Uke 18-25: Som for uke 8-18, men mye høyere stråledoser (doser som ofte også fremkaller sykdom hos moren) er nødvendig for å gi slike fosterskader.
  • Uke 25-fødsel: Organene er ferdig utviklet, faren for misdannelser er over men stråling kan redusere veksten av fosteret.