Noen hjerneslag fører til så stor skade at det ikke er forenlig med liv. Dyp bevisstløshet over flere dager og store forandringer på CT (omfattende blødninger eller infarktutvikling) er ofte assoisert med dårlig prognose. Ledsagende sykdommer og stor funksjonssvikt før det aktuelle slaget kan også bidra til at prognosen er alvorlig. I en del slike tilfeller vil optimal behandling ikke være maksimal aktiv behandling for livsforlengelse. I stedet kan lindrende behandling være en riktigere målsetting. Når det vurderes å avstå fra livsforlengende behandling eller avbryte en slik behandling bør standardiserte prosedyrer følges i henhold til nasjonal veileder for beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende (264).
Vurdering av indikasjon for Hjerte-lunge redning (HLR) er nødvendig hos pasienter med de alvorligste hjerneslag. HLR kan være aktuelt hos akutte slagpasienter. Hos noen av de mest kritisk dårlige slagpasientene med svært kort forventet levetid etter slaget er HLR ofte ikke den optimale behandling. Det bør derfor i en slagenhet være klarlagt når en skal vurdere å avstå fra hjerte-lunge redning (beslutte HLR minus) for å forebygge at pasienter som dør en naturlig død blir resuscitert unyttig.
