3.10.2 Sinusvenetrombose

Anbefalinger :  sinusvenetrombose Grad Nivå
Pasienter med mistenkt sinusvenetrombose (SVT) bør utredes med cerebral MR-angiografi med venesekvenser, og trombofiliutredning bør vurderes. - -
Pasienter med SVT og kjent temporær risikofaktor bør behandles med antikoagulasjon i 3-6 md. B 1b
Pasienter med spesielt høy risiko for ny SVT bør få antikoagulasjonsbehandlingi mer enn 6 md. tilsvarende pasienter med høy risiko for annen venøs tromboembolisme. D 4
Antiødembehandling og hemikraniektomi bør vurderes ved livstruende økt intrakranialt trykk. D 4

Sinusvenetrombose (SVT) er en sjelden tilstand, men er viktig å oppdage. SVT forekommer hyppigst postpartum, ved bruk av P-piller, ved dehydrering eller maligne sykdommer (232;233). De vanligste symptomene er hodepine, fokale sensorimotoriske utfall og krampe-anfall, ev. subakutt encephalopati med fallende bevissthet uten fokalnevrologiske utfall (232;233).

Ved mistanke om SVT bør pasienten undersøkes med MR-angiografi med venøs fase. Cerebral CT har for lav sensitivitet. Spinalvæskeundersøkelse er vanligvis ikke indisert, men vil ofte vise økt lumbalt trykk, forhøyet protein og røde og hvite blodlegemer (232;233).

Det er vanlig å behandle med antikoagulasjon i 3-6 md. ved SVT og kjent temporær risiko-faktor, i 6-12 md. uten temporær risikofaktor eller ved mild hereditær trombofili, og livslang behandling ved residiverende SVT eller ved alvorlig trombofili (234-236) (nivå 1b). Nytten av trombolyse ved SVT er ikke avklart (237).

Effekten av tiltak for å redusere intrakranialt trykk er ikke undersøkt i kontrollerte studier. Ved alvorlig SVT med livstruende økt intrakranialt trykk kan hyperventilering, mannitol og kraniektomi være aktuelt selv om dette ikke er undersøkt i kontrollerte studier.

Vedlegg