3.5.4 Antitrombotisk behandling

Antitrombotiske midler kan deles inn i platehemmende og antikoagulerende midler. Plate-hemmende midler som acetylsalisylsyre (ASA), dipyridamol, tiklopidin, klopidogrel, hirudin, og glykoprotein IIb-/IIIa-hemmere (eks. abciximab), virker ved å hemme plateaggregasjonen. Antikoagulantia virker primært ved å hemme koagulasjonssystemet og omfatter ufraksjonert heparin (UFH), lav molekylvekt heparin (LMVH) også kalt lavmolekylært heparin, heparinoider, eller perorale antikoagulantia (warfarin). Midler med trombolytiske egenskaper defineres vanligvis ikke som antitrombotiske midler.

Antitrombotisk behandling ved hjerneslag benyttes for:

  • å redusere den underliggende trombotiske/tromboemboliske prosessen
         (redusere størrelsen på det akutte hjerneinfarktet)
  • å redusere risiko for nye tromboser/tromboembolier (sekundærforebygging)
  • å redusere risiko for dyp venetrombose.

Alle midler gir økt risiko for intrakranial eller ekstrakranial blødning.
Hvis blødningsrisikoen er høy, kan dette oppveie ev. fordeler av antitrombotisk behandling.

Vedlegg