3.11.5 Tidlig tverrfaglig rehabilitering

Slagenheter med best dokumentert effekt har vektlagt følgende hovedmomenter: diagnostikk, observasjon, akuttbehandling og tidlig rehabilitering (17;23;254) (nivå1a). Disse momenter må derfor inngå i forskningsbasert slagenhetsbehandling.

Det er viktig med tidlig kartlegging av kliniske utfall, start av behandling, og planlegging av videre behandling og rehabilitering. Det bør brukes valide, reliable målemetoder når det gjelder nevrologiske utfall og funksjonsnivå som f.eks. National Institute of Health Stroke Scale (NIHSS). Scandinavian Stroke Scale (SSS), Barthel index (BI), og/eller modified Rankin Scale (mRS). 

Slagenheter uten fokus på rehabilitering har ikke dokumentert noen sikker positiv effekt. De slagenhetsstudier som har vist best effekt, har hatt et meget sterkt fokus på tidlig mobilisering og tidlig oppstart av oppgaverelatert trening. En god og effektiv slagenhet bør bygge på resultatene fra de randomiserte studiene. Sentrale aspekter ved organisering, struktur og bemanning i en effektiv forskningsbasert slagenhet, er presentert i vedlegg 6.1 Organisering, struktur og bemanning i slagenheter ( 17;23;255 ).

Stimulering og trening må kunne tilbys gjennom hele døgnets våkne timer for å oppnå tilstrekkelig treningsmengde. For å oppnå dette må pleiepersonalet delta aktivt i rehabiliteringen. Pleiepersonalet har i tillegg viktige oppgaver for å systematisk forebygge komplikasjoner.

Det skal foregå et konstruktivt tverrfaglig samarbeid med pasienten i fokus og samhandling med pårørende. Det bør sammen med pasient og ev. pårørende settes klare mål for rehabiliteringen. Det tverrfaglig teamet skal kontinuerlig gi strukturert informasjon til pasient og pårørende (17;251;256).

Vedlegg