3.7.2.2 Hjertefunksjon

Anbefalinger :  utredning av hjertefunksjon Grad Nivå
Rytmemonitorering bør gjennomføres hos pasienter med hjerneslag, men kan unnlates dersom dette ikke vil få behandlingsmessige konsekvenser. Varighet av monitorering bør være minst 12-24 t (*). - -
Ekkokardiografi bør utføres i de tilfeller hvor det foreligger mistanke om kardial emboli som årsak til hjerneinfarkt og hvor funn ved ekkokardiografi vil kunne ha behandlingsmessige konsekvenser. - -
Pasienter med hjerneinfarkter i flere kargebeter, tidligere hjerteinfarkt eller EKG som viser sekvele etter hjerteinfarkt, akutt hjerteinfarkt, klinisk hjertesvikt eller hjerteventil, samt pasienter (særlig yngre <60 år) uten kjent årsak til hjerneinfarktet bør prioriteres for ekkokardiografi. - -

*se også kapittel 4.2.1 Hjerneinfarkt og TIA

EKG-forandringer og hjertearytmier sees ofte ved akutt hjerneslag. ST-segment-forandringer, QT-tid-forlengelse, T-bølgeinversjoner og prominente U-bølger kan forekomme uten at det foreligger andre tegn til hjertesykdom. Den vanligste arytmi er atrieflimmer. Livstruende arytmier er sjeldne, men arytmier kan påvirke BT og cerebral sirkulasjon, og initialt bør derfor hjerterytmen overvåkes. Paroksystisk atrieflimmer kan også avdekkes ved slik monitorering.

Hjertesykdom kan være årsak til akutt hjerneinfarkt, pga. embolisering fra hjertet. Atrieflimmer med trombe i venstre atrium er den vanligste årsaken til kardial emboli, men også akutt hjerteinfarkt med mural trombe, endokarditt eller mekanisk hjerteventil kan gi opphav til embolier.

EKG og måling av hjerteinfarktmarkører er nyttig hos pasienter med hjerneinfarkt eller TIA for å avdekke arytmier eller akutt koronar sykdom.

Transtorakal ekkokardiografi (TTE) kan avdekke potensielle kardiale embolikilder (157). Transøsofagal ekkokardiografi (TØE) gir bedre informasjon enn TTE i de tilfeller hvor det er særlig grunn til å mistenke kardial embolikilder som hos yngre pasienter og ved åpentstående foramen ovale eller atrieseptum-aneurysme, eller emboli fra mekanisk hjerteventil. TØE vil også ofte kunne avdekke aterosklerotiske plakk i aortabuen, men det er ennå uklart om et slikt funn bør føre til endringer i behandlingsopplegget. Pasienter med ikke-valvulær atrieflimmer skal i utgangspunktet gis antikoagulasjonsbehandling, og ekkokardiografi gir som regel ikke tilleggsinformasjon som endrer dette.

Vedlegg