3.8.7.1 Agitasjon/delir

Anbefalinger :  agitasjon/delir Grad Nivå
Ved akutt delir bør en systematisk undersøkelse gjennomføres for å identifisere ev. utløsende årsaker utenom hjerneslaget. - -
Ved akutt delir bør det etableres et trygt og forutsigbart miljø rundt pasienten. C 3
Medikamentell behandling bør begrenses, men kan benyttes ved stor uro, aggresjon og utagering med psykotiske symptomer. C 3

Hjerneslag innebærer risiko for utvikling av delir (208-211). Utløsende faktorer kan være selve hjerneslaget, infeksjoner, urinretensjon, obstipasjon, legemidler, høy alder og psykiske faktorer (209-211). En stor del av pasienter med delir blir ikke diagnostisert (208).

Det bør skilles mellom hyperaktivt og hypoaktivt delir. Det hyperaktive er preget av psyko-motorisk uro, ofte med hallusinasjoner. Ved hypoaktivt delirium ser en forstyrret konsentrasjon og oppmerksomhet (212). I begge tilfeller foreligger desorientering for tid, rom og situasjon (209;210). Forvirringstilstander kan medføre lengre sykehusopphold, nedsatt funksjon i dagliglivets aktiviteter og økt dødelighet (208;209;211). Ved behandling og god oppfølging har delir vanligvis kort varighet (208) (nivå 3).

Diagnostisering av delir krever grundig undersøkelse inklusiv medikamentanamnese. Relevante blodprøver må tas (210). Det er viktigst å forebygge at delir oppstår (212). Avdelingen må bygge et trygt og mest mulig forutsigbart miljø rundt pasienten der en prøver å unngå fysiske hindre i størst mulig grad, og der normal døgnrytme tilstrebes (208;210;212). Medikamentell behandling bør begrenses, men kan benyttes ved stor uro, aggresjon og utagering med psykotiske symptomer (208;210) (nivå 3).

Vedlegg