Akuttfasen   Komplikasjoner   Smerter  

3.8.6.1Skuldersmerter

Anbefalinger :  skuldersmerter Grad Nivå
Alle som pleier/hjelper/trener pasienter med armparese bør få opplæring i varsom håndtering av armen for å unngå skade på skulderleddet. C 3
Drag i armen eller vridning av armen bør unngås. Passive bevegelser bør utføres med forsiktighet, og abduksjon over 90 grader i skulderleddet bør unngås. C 3
Funksjonell elektrisk stimulering, strapping og/eller slynge kan vurderes ved risiko for subluksasjon eller ved utvikling av skuldersmerter. C 1b
Behandling med botulinumtoksin A kan forsøkes ved spastisk smertefull skulder. B 1b
Pasienter med skuldersmerter bør behandles med analgetika som paracetamol for å dempe smertene. D 4
Pasienter med skuldersmerter kan i tillegg til analgetika vurderes for behandling med antiflogistika og ev. steroider kombinert med øvelser. C 3

Pareser i den stabiliserende muskulaturen rundt skulderleddet kan forårsake luksasjon, subluksasjon, kapsel- eller ligamentskade og føre til smerter, tendinitt og kapsulitt. Subluksasjon forekommer hos over 80 % av slagpasienter med pareser i armen (196). 

Skuldersmerter forekommer hyppig, og i en studie hadde 1/3 av slagpasientene smerter i affisert skulder ett år etter slaget og hos halvparten av disse starter smerten de første 2 ukene (197). Risikoen øker ved alvorlig parese og ved høy NIHSS-skår. Skuldersmerter som etableres tidlig blir ofte kroniske og reduserer livskvaliteten (198).

En nyere studie har vist at hos pasienter behandlet av et spesialopplært personale i en slagenhet var det kun 10 % som opplevde skuldersmerter i løpet av de første 3 md. og kun 2 % den første uken. Dette tyder på at kompetanse hos personalet er viktig (175) (nivå 3).

Den hemiplegiske skulder bør i akuttfasen støttes slik at det ikke blir drag eller belastning på skulderleddet. Avlastende/passive øvelser kan anbefales, men bevegelser med skulderleddet mer enn 90 grader abdusert bør unngås. Transkutan nervestimulering (TNS) har ikke dokumentert effekt på smertene (199) (nivå 1a).

En kombinasjon av ulike tiltak som øvelsesbehandling, passiv bevegelse, elektroterapi og kortikosteroid-injeksjoner kan bidra til å redusere smerte i den hemiplegiske skulderen (200) (nivå 3).

Funksjonell elektrisk stimulering (FES) i kombinasjon med vanlig behandling kan til en viss grad
bidra til å forebygge subluksasjon (199), og bedre passive bevegelsesutslag (199) (nivå 1a).

Det finnes divergerende resultater når det gjelder bruk av slynge og ”strapping”, dvs. bruk
av medisinsk tape (201;202) (nivå 1b). En metaanalyse konkluderer med at ”strapping” eller slynge kan bidra til å utsette debuttidspunkt for skuldersmerter, men ikke redusere smerte (203) (nivå 1a).

Flere mindre kontrollerte studier tyder på at behandling med botulinumtoksin A kan redusere smerte i hemiplegisk skulder (204;205), men ikke alle studier har vist positiv effekt (206) (nivå 1b). Pasienter som fikk behandling med botulinumtoksin A hadde mindre smerter i den affiserte skulderen enn pasienter som ble behandlet med intraarticular triamcinolone (207) (nivå 1b).

For andre kompliserende smerteproblemer i tilknyting til paretisk skulder inkludert regionalt komplekst smertesyndrom, se kapittel 5.4.1.12 Smerteproblemer.

Vedlegg