3.8.9 Svelgevansker i akuttfasen

Anbefalinger :  svelgvansker i akuttfasen Grad Nivå
En standardisert screeningundersøkelse for svelgevansker bør skje tidlig etter innleggelse, og før peroral ernæring blir gitt (*). - -
Svelgevansker bør følges opp tverrfaglig med tanke på komplikasjoner, ernæring og trening. D 4
Pasienten med svelgevansker bør sitte stødig og ha tilsyn og instruksjon ved inntak av mat og drikke. D 4
Pasienter med svelgevansker bør få tilpasset mat og drikke. D 4
Pasienter med betydelige svelgevansker som vedvarer utover 24 t bør få ernæring via nasogastrisk sonde. A 1b
PEG-sonde bør bare tilbys ved vedvarende svelgevansker utover 3-4 uker eller hvis nasogastrisk sonde ikke tolereres (**). A 1b

* se kapittel 6.8 Test av svelgefunksjonen

** se kapittel 5.4.5 Svelgevansker etter akuttfasen

Aspirasjon er en betydelig trussel i akuttfasen (216;217). Slagenhetene bør ha skriftlige rutiner for å kartlegge svelgefunksjon (218). Screeningundersøkelse for svelgevansker bør skje så raskt som mulig etter innleggelse. For å avdekke svelgevansker kan en enkel vanntest benyttes (219) (se også pkt. 6.8 Test av svelgefunksjonen).

Hvis testen avdekker problemer, bør pasienten henvises til logoped eller annen person med kompetanse på svelgevansker for utredning og trening. Klinisk erfaring viser at pasienter med lette svelgevansker bør få fortykningsmidler i tynne drikker, tilpasset mat og ha tilsyn ved måltider (220;221). Pasienter med større svelgevansker eller mistanke om aspirasjonsrisiko bør ikke få peroral tilførsel. Hvis svelgevanskene vedvarer utover 24 t bør pasienten primært ernæres via nasogastrisk sonde (222) (nivå 1b).

Initial ernæring via nasogastrisk sonde gir bedre resultater enn tidlig PEG-innleggelse og anbefales derfor framfor PEG de første 3-4 ukene (222) (nivå 1b). Bruk av PEG-sonde gir samme overlevelse som bruk av nasogastrisk sonde, men øker andelen av pasienter som lever med alvorlig funksjonshemning (222) (nivå 1b). PEG-sonde brukes derfor kun når pasientens langsiktige behov tilsier dette eller når pasienten ikke tolererer nasogastrisk sonde.

Videre tiltak består av målrettet opptrening, ev. kompenserende teknikker og kostjusteringer. Informasjon må gis til pasient og pårørende. Stimulering og trening bør foregå i forbindelse med måltider (220). Kontinuerlig og strukturert samarbeid mellom medlemmene i det tverrfaglige teamet er en forutsetning for optimal oppfølging og evaluering av tiltakene.

Ved utskrivning fra slagenheten må svelgevanskene beskrives, slik at neste ledd i behandlings-kjeden overtar ansvaret for videre utredning, trening og kostjustering. Svelgefunksjonen bedres ofte i løpet av de første 1-2 ukene etter debut av slaget, men hos noen vedvarer vanskene. I rehabiliteringskapitlet pkt. 5.4.5 Svelgevansker etter akuttfasen presenteres mer informasjon om svelgevansker på lengre sikt.

Vedlegg
Test av svelgefunksjonen