3.8.3 Venøs tromboembolisme

Anbefalinger :  venøs tromboembolisme Grad Nivå
Lavdose heparin bør gis til immobiliserte pasienter, pasienter med uttalte pareser og pasienter med samtidig kreftsykdom, trombofili eller tidligere dyp venetrombose (DVT). Lavdose heparin kan gis i kombinasjon med ASA. A 1a
ASA er mindre effektiv enn antikoagulasjonsbehandling, og anbefales ikke brukt alene som profylakse hvis risikoen for venøs tromboembolisme anses for å være stor. A 1a
Tidlig mobilisering anbefales for å redusere risiko for DVT. B 2a
Kompresjonsstrømper bør som hovedregel ikke benyttes som profylakse mot DVT. B 1b
Kompresjonsstrømper kan vurderes til pasienter som ikke kan få medikamentell antitrombotisk behandling. D 4
Behandling ved påvist DVT og/eller lungeemboli hos pasienter med hjerneinfarkt bør følge de generelle behandlingsanbefalinger for disse tilstandene. D 4
Ved påvist DVT og/eller lungeemboli hos pasienter med hjerneblødning må individuell vurdering gjøres med henblikk på når antikoagulasjon bør starte. D 4

Det er signifikant økt risiko for dyp venetrombose (DVT) og ev. ledsagende lungeemboli spesielt I de første ukene etter et hjerneslag. Lungeemboli kan være årsak til dødsfall hos pasienter med akutt hjerneslag, og skyldes vanligvis venøse tromber i en paretisk ekstremitet. Trolig er lungeemboli ansvarlig for minst 5 % av alle dødsfall etter hjerneslag (192) og hos minst 10 % av innlagte slagpasienter kan lungeemboli påvises ved sensitiv MR-diagnostikk (193).

Tidlig mobilisering er en av de viktigste forebyggende behandlingstilltak (176) (nivå 2a). Kompresjonsstrømper har tidligere blitt benyttet mye for å forhindre utviklingen av DVT hos immobiliserte pasienter. Det foreligger ikke studier som viser om dette bør innføres rutinemessig, og en stor studie kunne ikke vise noen positiv effekt av kompresjonsstrømper (194) (nivå 1b). ASA har en dokumentert, men svak forebyggende effekt mot venøs tromboembolisme. ASA forhindrer arterielle så vel som venøse tromboemboliske komplikasjoner og bør derfor gis til de fleste pasienter med hjerneinfarkt (100) (nivå 1a)(se også kapittel 3.5.3.1 Støttebehandling).

Antikoagulasjonsbehandling med heparin er i flere studier vist å ha en bedre forebyggende effekt mot DVT, men dette motvirkes av en økt risiko for blødninger (104). Hepariner kan derfor ikke anbefales som rutinebehandling til alle pasienter med hjerneinfarkt, men bruk av lavdose heparin bør vurderes til pasienter med spesielt stor risiko for venøs tromboembolisme. Hos immobiliserte pasienter, pasienter med uttalte pareser og pasienter med samtidig kreftsykdom, trombofili eller tidligere venøs tromboembolisme, er det som oftest indikasjon for profylaktisk antikoagulasjon i tillegg til ASA (104) (nivå1a). 

Vedlegg