Akuttfasen  

3.2Prehospital behandling

Rask identifikasjon av pasienter med akutt hjerneslag og umiddelbar innleggelse i sykehus med slagenhet er viktig for å kunne tilby optimal akutt behandling inkludert trombolyse (12) (nivå 1a). Henvendelse direkte til Akutt medisinsk kommunikasjonssentral (AMK) reduserer prehospital tidsbruk sammenlignet med andre måter for varsling av helsetjenesten (18;19) (nivå 2a). Dersom fastlege/legevakt eller andre instanser i helsetjenesten er de som først blir kontaktet ved et mistenkt tilfelle av akutt hjerneslag er den viktigste oppgaven å medvirke til rask innleggelse, ev. uten forutgående undersøkelse, da en slik undersøkelse ofte vil kunne forsinke innleggelse.

Pasienter med TIA har betydelig økt risiko for å få hjerneslag i løpet av de første dagene, og det bør etableres samarbeid mellom fastlege, legevakt, AMK og aktuelle sykehus som sikrer rask spesialistvurdering og start av sekundærforebygging. Legevakt ev. fastlege bør akutt vurdere pasienter med TIA og ved høy risiko for utvikling av manifest hjerneslag bør disse pasientene innlegges som ø-hjelp på samme måte som akutte slagpasienter. Ved lav risiko kan rask (innen 48 t) utredning/behandling som dagpasient eller i poliklinikk være et alternativ til innleggelse (se kapittel 2.4 Organisering av tilbudet ved transitoriske iskemisk anfall (TIA) og 3.5.5 Transitorisk iskemisk anfall (TIA)).

Studier har vist at informasjon/opplæring av befolkningen, kommunehelsetjenesten og ambulansepersonell om de vanligste akutte slagsymptomer, reduserer tiden til innleggelse og øker andelen pasienter behandlet med trombolyse (20;33;34).

Flere prehospitale tester er blitt utviklet for raskt å identifisere et hjerneslag, og FAST
(Face-Arm-Speech-Test) er en av de enkleste og best validerte (20;35) (se kapittel 6.5 Sjekkliste ved utskrivning).

For pasienter med FAST-symptomer (20;35) (ensidig Facialisparese og/eller Armparese, og/eller tap av Språk/Tale, som kan nå sykehuset innen 6 t fra symptomdebut er hyperakutt innleggelse (”rød respons”) spesielt nyttig, fordi slike pasienter ofte kan være kandidater for trombolytisk behandling. Trombolytisk behandling må starte så raskt som mulig og senest innen 4 1/2 t etter symptomstart (foreløpig er godkjent tidsvindu bare 3 t) (se kapittel 3.5.1 Reperfusjonsbehandling).

Under transport bør pasienten ha kontinuerlig tilsyn, og tiltak som ivaretar vitale funksjoner og fysiologisk homøostase bør iverksettes. For detaljert oversikt når det gjelder oppgaver under transport, se kapittel 6.7 Tiltak under transport til sykehuset.

Pasienter som er innlagt i langtidsinstitusjon/sykehjem pga. svekket helse og/eller redusert fysisk eller kognitivt funksjonsnivå bør i utgangspunktet vurderes ut fra de gjeldende hovedprinsipper for akutt sykehusinnleggelse, da de har de samme rettigheter til helsehjelp som befolkningen for øvrig. Hos en del slike pasienter vil imidlertid nytten av akutte behandlings-
tiltak være begrenset. Det er derfor ønskelig at det ved sykehjemmene rutinemessig gjøres en vurdering i forhold til den enkelte pasient med henblikk på ev. nytteverdi av akutt diagnostikk og behandling etter et hjerneslag

Vedlegg