3.4.1 Radiologisk bildediagnostikk

Anbefalinger :  akutt radiologisk bildediagnostikk (CT, MR) Grad Nivå
Pasienter med symptomer på akutt hjerneslag bør umiddelbart undersøkes med CT eller MR. - -
For pasienter som er aktuelle for trombolyse bør bildeundersøkelse av hjernen gjennomføres innen 20-30 min etter innleggelse. - -
Ved akutt hjerneinfarkt bør CT kombineres med CT-angiografi for å kartlegge vaskulære forhold, men kan unnlates hos pasienter der informasjon fra en slik angiografi vurderes til ikke å ha betydning for valg av behandling i akuttfasen. - -
Ved hjerneinfarkt bør kontroll-CT utføres minst en gang (etter 1-3 døgn) for vurdering av skadeomfang, ev. komplikasjoner og prognose. - -
MR-angiografi med kontrast eller CT-angiografi bør utføres hos pasienter som vurderes for karotiskirurgi. - -
Ved hjerneblødning bør CT kombineres med CT-angiografi for å avklare om det foreligger aneurysmer eller karmalformasjoner, og om det foreligger en pågående blødning (”spot sign”). - -
Ved hjerneblødning bør kontroll-CT utføres minst en gang (etter 24 t) for å vurdere sykdomsutviklingen. - -
Ved hjerneblødning bør pasienten som hovedregel undersøkes etter 1-2 md. for å utelukke tumor eller karmalformasjoner. - -

Hjerneslag er en klinisk heterogen tilstand. Parallelt med økende behandlingsmuligheter øker også betydningen av patofysiologisk orientert diagnostikk. Initial bildediagnostikk av hjernen bør skje umiddelbart, primært for å avklare om det foreligger et hjerneinfarkt eller en hjerneblødning. Videre bør en forsøke å finne fram til den mest sannsynlige årsaken til hjerneslaget. For pasienter som er kandidater for trombolytisk behandling bør CT (eller MR) prioriteres høyt slik at det blir utført meget raskt.

Ved hjerneinfarkt kan avklaring av anatomisk omfang, vaskulær lokalisasjon og ev. blødningskomponenter i og omkring infarktet være til nytte ved valg av behandling. Informasjon om vaskulær patologi (okklusjoner og stenoser), hemodynamikk og vevsperfusjon kan også være nyttige parametere. Påvisning av potensielt reversible iskemiske forandringer kan bedre utvelgelsen av pasienter for reperfusjonsbehandling. For påvisning av lesjonens lokalisasjon og størrelse, og for å påvise ev. komplikasjoner er det ofte nødvendig å gjenta bildediagnostikken. Gjentatt bildediagnostikk har også en prognostisk verdi og kan ha betydning for sekundærforebygging.

Vedlegg