3.4.1.2 Diagnostikk av karsystemet

Vaskulær diagnostikk er nødvendig for å forstå den patofysiologiske prosessen hos den enkelte pasienten. Framstilling av karsystemet fra aortabuen og til og med circulus Willisi bør derfor være en del av akuttutredningen, men om en slik kar-utredning bør tilbys alle pasienter er foreløpig ikke avklart. CT-angiografi og MR-angiografi er aktuelle undersøkelser for en slik vaskulær kartlegging.

CT-angiografi (CTA) med i.v kontrast gir en rask og god oversikt over ekstrakraniale og intrakraniale arterier (57;58). Påvisning av en ekstrakranial eller intrakranial okklusjon kan ha betydning for valg av behandling (i.v versus intra-arteriell trombolyse, embolektomi) selv om det trengs mer forskning før klare konklusjoner om seleksjon av pasienter til ulike reperfusjons-strategier kan trekkes.

Kollateraler kan vurderes og kan ha betydning for den generelle behandlingen (perfusjons-trykk), og har også en prognostisk verdi (58). Fordelen med CTA er at den hos de fleste pasienter kan utføres i flukt med en standard CT. Ulempene er i.v kontrastinjeksjon og en ekstra stråledose. Nyresvikt og kontrastmiddelallergi er kontraindikasjoner. CTA kan raskt avklare om det foreligger aneurysmer, karmalformasjoner, stenoser eller okklusjoner og av og til påvise arteritt. Som regel vil det også kunne sees noe kontrast i vener og derved kan en slik undersøkelse bidra til å utelukke alvorlig sinusvenetrombose. 

MR-angiografi (MRA). Sensitivitet og spesifisitet for å påvise større okklusjoner varierer mellom 70 % og 100 % sammenliknet med konvensjonell cerebral angiografi. MRA uten bruk av kontrast kan overestimere høygradige stenoser på halsen. Kontrastforsterket MRA gir en meget god framstilling av precerebrale stenoser og okklusjoner (59). MRA kan ikke med tilfredsstillende sikkerhet påvise distale okklusjoner (57). For påvisning av distale okklusjoner er konvensjonell cerebral angiografi og CTA bedre. Kontraindikasjoner mot MRA med kontrast er forhøyet kreatinin.

Vedlegg