3.4.1.3 Perfusjons-diagnostikk (blodgjennomstrømning i vevet)

Hjernevevets evne til å overleve iskemi avhenger av residualperfusjonen i området. Hvis perfusjons-svikten når en nedre grense, går vevet over fra en tilstand med reversibel iskemi (penumbra) til en irreversibel iskemi (nekrose). Påvisning av potensielt reversible iskemiske forandringer kan ha terapeutiske implikasjoner. Hva slike forandringer betyr for valg av terapi i akuttfasen er imidlertid ikke fastlagt ennå.

CT-perfusjon (CTP) med i.v. kontrast kan differensiere mellom reversibel og irreversibel iskemi, dvs. kartlegge penumbrasonen eller det området i hjernen som fortsatt kan reddes ved reperfusjons-behandling (60). Nyresvikt og kontrastmiddelallergi er kontraindikasjoner. 

MR-perfusjon (PWI) med i.v. kontrast sammen med diffusjonsvektet MR (DWI) kan definere penumbrasonen som den sonen som har kritisk nedsatt perfusjon, men ennå ikke diffusjonsavvik (diffusjon-perfusjon-”mismatch”) (51).

Vedlegg