Forord

Helsedirektoratet ønsker at denne retningslinjen skal bidra til en forskningsbasert, effektiv behandling av god kvalitet for slagpasienter i Norge uavhengig av kjønn, alder og bosted.

Forside hjerneslagretningslinjer (100x142)Målgruppe for retningslinjen er først og fremst helsepersonell i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Retningslinjen vil også være nyttig for beslutningstakere på alle nivå i helsetjenesten, politikere og utdanningsinstitusjoner.

Hvert år rammes ca. 15 000 personer i Norge av hjerneslag. Hjerneslag er en av de hyppigste årsaker til død og funksjonshemning, og er en stor utfordring både for den enkelte som rammes, de pårørende, for helsetjenesten og for samfunnet.

Antallet hjerneslag vil kunne øke med 50 prosent de neste 20 årene fordi det blir flere eldre.

Vi har i dag dokumentasjon for effekt av tiltak som kan redusere de alvorlige konsekvensene av hjerneslag, noe som er viktig både for den enkelte pasient og deres pårørende, for helsetjenesten og for samfunnet. Helsedirektoratet ønsker med denne retningslinjen å vise hva som er god praksis ved behandling og rehabilitering av pasienter med hjerneslag.

Anbefalingene i retningslinjen bygger på systematisk gjennomgang og kvalitetsvurdering av relevant litteratur samt arbeidsgruppens vurderinger. Klinisk praksis som følger anbefalingene i denne retningslinjen vil bidra til at pasienter som rammes av hjerneslag får forskningsbasert behandling av god kvalitet. Dersom det velges løsninger som i vesentlig grad avviker fra anbefalingene i denne retningslinjen, bør dette derfor dokumenteres og begrunnes.

Helsedirektoratet vil takke alle som har bidratt til utarbeidelsen av denne retningslinjen! 

Bjørn Inge Larsen
Helsedirektør

 

Innledning

Hjerneslag rammer hvert år ca. 15 000 personer i Norge (1), er den tredje hyppigste dødsårsaken, er en dominerende årsak til alvorlig funksjonshemning og har store økonomiske konsekvenser.

Dødeligheten ved hjerneslag har gått ned i løpet av de siste ti-år, mens den aldersrelaterte insidensen synes å være ganske uforandret (2). Som en følge av økningen i andelen eldre, vil antall slag i Norge trolig øke med 50 % i de neste 20 år, hvis ikke forebygging av slag blir mer effektiv (3).

Beregninger indikerer at kostnadene ved et hjerneslag i gjennomsnitt er ca. 600 000 kroner. Kostnadene er nært relatert til grad av funksjonshemning. Behandling og rehabilitering som kan redusere funksjonshemningen etter et hjerneslag, reduserer også kostnader. De kostnadsestimater som foreligger tyder på at hjerneslag fører til en samlet årlig kostnad på 7-8 milliarder kroner (4).  

Hjerneslag defineres av Verdens helseorganisasjon som «en plutselig oppstått fokal eller global forstyrrelse i hjernens funksjoner av vaskulær årsak som vedvarer i mer enn 24 t eller fører til død» (5). Hjerneslag omfatter hjerneinfarkter (85-90 %) og hjerneblødninger (intracerebrale blødninger) (10-12 %). I tillegg kommer hjernehinneblødninger (subarachnoidale blødninger) (3-5 %).

Denne retningslinjen omhandler behandling i akuttfasen, sekundærforebygging og rehabiltering ved hjerneinfarkt og intracerebral blødning. Behandling av transitorisk iskemisk anfall (TIA) inngår også. Retningslinjen omfatter ikke subarachnoidal blødning eller hjerneslag hos barn.

Det er nylig gitt ut retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer inkludert slagsykdommer (6). Primærforebygging vil derfor ikke bli tatt opp i dette dokumentet.

Denne retningslinjen bygger på den vitenskapelige dokumentasjonen som foreligger, og på
konsensus basert på godt klinisk skjønn der god dokumentasjon mangler. Hva som er grunnlaget for de ulike anbefalingene er angitt, og de metodene som er benyttet for litteratursøk, gradering av anbefalingene og dokumentasjon er presentert i kapittel 1 Metode og kunnskapsgrunnlag.

Noen av anbefalingene er aktuelle både i akuttfasen, ved sekundærforebygging og ved rehabilitering og forekommer derfor i flere kapitler. Dette er gjort for lettere å finne fram til aktuelle anbefalinger.

Organisering av behandlingstilbudet og samhandling som sikrer en kontinuerlig og helhetlig behandlingskjede, synes å være den viktigste forutsetningen for gode behandlingsresultater og er nødvendig både for akuttbehandling, sekundærforebygging og rehabilitering. Anbefalinger for organisering av en effektiv behandlingskjede er derfor samlet i et eget kapittel (kapittel 2 Organisering av slagbehandlingskjeden).

Denne publikasjonen samt en kortversjon for helsepersonell som inneholder de mest sentrale anbefalingene, kan bestilles som trykksak fra Helsedirektoratet. Disse kan også lastes ned fra direktoratets hjemmeside. På hjemmesiden finnes i tillegg en samling av alle anbefalingene i retningslinjen, men kun i elektronisk utgave.

Helsebiblioteket har publisert en elektronisk utgave av hele retningslinjen.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har utarbeidet to rapporter med økonomiske vurderinger av noen av anbefalingene i retningslinjen.

Vedlegg