1.6 Gradering av kunnskap og anbefalinger

Gradering av kunnskapsgrunnlaget

Det er ulike måter å angi kvaliteten på den dokumentasjonen som danner grunnlaget for anbefalingene i en retningslinje. Hensikten er å tydeliggjøre kvaliteten på forskningsgrunn-laget for hvert spørsmål som skal besvares. Graderingen i nivåer kan hjelpe brukere av retningslinjer til å finne ut hvilket kunnskapsgrunnlag som ligger til grunn, og i hvilken grad de kan stole på resultatene av studiene retningslinjen bygger på. I denne retningslinjen er en modifisert versjon av graderingsmodellen som er utviklet av den skotske retningslinjeorganisasjonen Scottish Intercollegiate Guidelines Group (SIGN) blitt benyttet.

Nivå 1a:

Kunnskap som bygger på systematiske oversikter over randomiserte kontrollerte forsøk.

Nivå 1b:

Kunnskap som bygger på minst to randomiserte kontrollerte forsøk, alternativt en stor randomisert studie.

Nivå 2a:

Kunnskap som bygger på minst en godt utformet studie uten randomisering, men med adekvat  kontrollgruppe.

Nivå 2b:

Kunnskap som bygger på minst en annen type godt utformet kvasieksperimentell studie med adekvat kontrollgruppe.

Nivå 3:

Kunnskap som bygger på godt utformete, ikke eksperimentelle, beskrivende studier som sammenlignende studier, korrelasjonsstudier og kasusstudier.

Nivå 4:

Kunnskap som bygger på klinisk erfaring og konsensus i arbeidsgruppene da det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap fra relevante studier. 

 

Gradering av anbefalinger

Anbefalingene i retningslinjen er gradert ut fra styrken på dokumentasjonen, og er ikke et uttrykk for den kliniske viktighet av anbefalingen. Vurderingene er foretatt av kliniske eksperter på feltet, og det er gjort vurderinger av etiske, politiske og i noen grad også økonomiske forhold.

Grad  A

Basert på meget god dokumentasjon med klare resultater/liten risiko for bias (kunnskapsgrunnlag 1a og 1b) og bred enighet/konsensus i arbeidsgruppen. Ved høy risiko for bias benyttes som oftest grad B.

Grad B

Basert på dokumentasjon fra minst en god studie på nivå 2a eller 2b med lav risiko for bias eller på nivå 1 med høy risiko for bias og bred enighet/konsensus i arbeidsgruppen.

Grad C Basert på dokumentasjon fra godt utformede ikke eksperimentelle studier på nivå 3 eller studier på nivå 2 med høy risiko for bias og bred enighet/konsensus i arbeidsgruppen.
Grad D

Anbefalinger basert på bred enighet/konsensus i arbeidsgruppen uten at det foreligger relevante studier av tilfredsstillende kvalitet. 

 

Sammenhengen mellom kunnskapsgrunnlaget og anbefalingene i retningslinjen er som følger:

Kunnskap Gradering av kunnskap Gradering av anbefaling

Gode store systematiske oversikter med entydige klare resultater/liten risiko for bias.

1a A

Små meta-analyser/lite oppdaterte meta-analyser eller heterogene resultater med høy risiko for bias.

1a B eller C

Minst to studier/alternativt en av adekvat størrelse og entydige klare resultater med liten risiko for bias.

1b A

Små studier eller studier med heterogene resultater med høy risiko for bias.

1b B eller C

Ikke randomisert studie med adekvat kontrollgruppe og adekvat størrelse og entydige resultater med liten risiko for bias.

2a-b B

Ikke randomisert studie med kontrollgruppe med heterogene resultater eller høy risiko for bias.

2a-b C

Gode beskrivende studier, observasjonsstudier av adekvat størrelse, men uten kontrollgruppe.

3 C

Ingen gode studier som er særlig representative for temaet, men bred enighet i arbeidsgruppen om at dette ut fra klinisk erfaring er en viktig anbefaling.

4 D

 

Anbefalinger av undersøkelsesmetoder og tester

For diagnostiske metoder og andre tester eller undersøkelser er ovenstående klassifisering lite egnet. Anbefalinger av slike metoder og tester er derfor ikke gradert, men bygger på en oppfatning i arbeidsgruppene om at metoden eller testen er nyttig. Anbefalinger når det gjelder tester og undersøkelser er derfor merket med strek (-) i dokumentet.

Vedlegg