1.5 Kunnskapsgrunnlaget

Underkapitler

I arbeidet med å utvikle kunnskapsgrunnlaget for denne retningslinjen er det tatt utgangs-punkt i litteratursøk fra kvalitetssikrede eksisterende retningslinjer fra andre land. I tillegg er det gjennomført egne litteratursøk.

For å finne fram til aktuelle eksisterende retningslinjer ble det utført et formelt søk i en rekke databaser. I tillegg hadde medlemmene av arbeidsgruppen kjennskap til aktuelle retningslinjer, både ferdigstilte og under utvikling.

Fem av de identifiserte utenlandske retningslinjene ble vurdert som aktuelle å bruke som grunnlag for arbeidet med å utarbeide den norske retningslinjen:

1.  Clinical Guidelines for Acute Stroke Management - Supplement, National Stroke Foundation 2007 (www.nhmrc.gov.au/publications; www.strokefoundation.com.au)

2.  National clinical guideline for diagnosis and initial management of acute stroke and TIA (NICE, UK 2008)

3.  Guidelines for Management of Ischaemic Stroke and Transient Ischaemic Attack 2008. The European Stroke Organisation (ESO) Executive Committee and the ESO Writing Committee. Cerebrovasc Dis 2008; 25: 457–507.

4.  Guidelines for the Early Management of Adults with Ischemic Stroke. AHA/ASA Guideline. Stroke 2007; 38: 1655-1711.

5.  Guidelines for the Management of Spontaneous Intracerebral Hemorrhage in Adults. AHA/ASA Guideline. Stroke 2007; 38: 2001-2023.

 

Alle fem retningslinjene gjennomgikk en strukturert kvalitetsvurdering (ved bruk av AGREE-instrumentet) (7) utført i regi av Helsebiblioteket. I kvalitetsvurderingen ble det lagt stor vekt på metodene som var brukt for innhenting og bruk av dokumentasjon.

To av retningslinjene pekte seg klart best ut når det gjaldt metodisk kvalitet og det ble derfor valgt å bygge på dokumentasjonsgrunnlaget fra disse:

  • National clinical guideline for diagnosis and initial management of acute stroke and TIA (NICE, UK 2008)
  • Clinical Guidelines for Acute Stroke Management (Stroke Foundation, Australia 2007)

 

De tre gruppene har hatt litt forskjellig tilnærming når det gjelder supplerende litteratursøk.

For akutt behandling og sekundærforebygging ble det søkt etter forskningsresultater som kunne være relevante gjennom systematiske søk i Cochrane Library, Ovid MedLine og Ovid Embase. Søkeresultatene ble supplert med referanselistene i de fem eksisterende retnings-linjer (se ovenfor) og spesielt retningslinjene fra NICE og National Stroke Foundation Australia.

Rehabiliteringsfeltet var dårlig dekket i eksisterende retningslinjer. Det ble derfor gjennomført et eget litteratursøk etter systematiske oversikter som omhandlet problemstillinger av relevans for dette området basert på søkestrategien som hadde vært benyttet for den australske retningslinjen (8). Resultatet av litteratursøket ble først gjennomgått av Inger Norderhaug i Kunnskapssenteret og deretter av leder for arbeidsgruppen med tanke på relevans.

Til kapittelet om organisering ble resultatene fra relevante søk fra arbeidsgruppene benyttet i tillegg til spesifikke søk om organisering av slagbehandling.

De systematiske litteratursøkene som referanselisten bygger på er gjennomført fram til 30.09.08, supplert med noen få sentrale referanser som er utgitt etter dette tidspunktet.

Hvis det ønskes mer informasjon om søkeord og søkestrategier kan dette fås ved å kontakte Helsedirektoratet.

Vedlegg