Organisering  

2.3Organisering av behandlingen i sykehus

Akutt slagbehandling bør organiseres slik at pasienter med symptomer på akutt hjerneslag øyeblikkelig undersøkes ved ankomst i akuttmottak, og har høy prioritet med henblikk på nødvendige undersøkelser som bildediagnostikk og blodprøver. Klare prosedyrer for hvem som skal varsles og hvordan, hvilke undersøkelser og prøver som skal utføres og på hvilket tidspunkt, bidrar til en effektiv organisering ved akutt hjerneslag (18;21). Slik organisering bedrer også mulighetene for hyperakutte tiltak som trombolytisk behandling (22).

Et hovedmål for behandling av personer med akutt hjerneslag er å redusere dødelighet og funksjonshemning. Rask overføring til en slagenhet er derfor den viktigste enkeltkomponenten i organiseringen av behandlingskjeden for slagpasienter fordi slagenhetsbehandling er det eneste behandlingstilbudet som reduserer dødelighet (12) (nivå 1a). Behandlingen reduserer også funksjonshemning både på kort og lengre sikt (12) (nivå 1a). Sykehus uten slagenhet bør derfor ikke behandle pasienter med akutt hjerneslag, fordi mulighetene for overlevelse og/eller vesentlig funksjonsbedring er klart svekket for pasienter som ikke får et slagenhets-tilbud (12) (nivå1a).

Meta-analyser fra randomiserte slagenhetsstudier viser at alle akutte slagpasienter har nytte av slagenhetsbehandling (12) (nivå1a). Odds ratio (OR) for død er 0.86, KI 0.76-0.98, for død og alvorlig funksjonshemning er OR 0.82 KI 0.73-0.92 og for død og sykehjemsbehov er også OR 0.82 KI 0.73-0.92 (12) (nivå 1a). En del studier tyder på enda større effekt (12;23) (nivå 1b). Det er også vist at de positive resultatene av behandling i slagenhet vedvarer, og reduksjon i død og alvorlig funksjonshemning er til stede også ved etterundersøkelser 5-10 år etter slaget (12;24) (nivå1a). Det finnes ulike modeller for slagenhetsbehandling. Den modellen som kombinerer akuttbehandling og tidlig rehabilitering er mest studert og best dokumentert. Dette er også den modellen som er mest utprøvd i de nordiske land inkludert Norge (12;23). Det er derfor denne kombinerte slagenhetsmodellen som anbefales i denne retningslinjen. 

En slik kombinert slagenhet kan defineres som: ”en organisert behandling av slagpasienter i en geografisk avgrenset enhet med faste senger, bemannet med et tverrfaglig spesialopplært personale og med et standardisert program for diagnostikk, observasjon, akutt behandling og tidlig rehabilitering”. Denne modellen har vist seg å fungere godt både i nevrologiske, indremedisinske og geriatriske avdelinger (12). Det styrker også dokumentasjonen at en systematisk oversikt over slagenhetsbehandling i vanlig klinisk praksis viser de samme positive resultater som i de vitenskapelige forsøk (25) (nivå 3).

Verdens Helseorganisasjon (WHO), Region Europa anbefalte allerede i 1995 i sin Helsingborgdeklarasjon at alle pasienter med akutt hjerneslag burde behandles i slagenheter (26). Beregninger tyder på at det trengs mellom 10 og 15 slagenhetssenger pr. 100 000 innbyggere for å kunne tilby alle akutte slagpasienter slagenhetsbehandling (23;27). Det betyr i så fall et behov på 500-600 slagenhetsenger i Norge. En spørreundersøkelse gjennomført av Norsk hjerneslagregister i 2008 (upublisert) indikerer at det per 2008 kun er 70-75 % av slagpasienter i Norge som får tilbud om slagenhetsbehandling.

Det er uklart om alle slagenheter i Norge tilbyr et fullt ut tilfredsstillende behandlingsopplegg. Basert på de vitenskapelige studiene er det utarbeidet klare forslag om hvordan organisering, struktur og bemanning i slike enheter bør være for å sikre effektiv slagenhetsbehandling (12;17;23). Anbefalingene i denne retningslinjen bygger på denne dokumentasjonen, og de konkrete forslagene om organisering og rammevilkår for en forskningsbasert effektiv slag-enhet er presentert i kapittel 3.11 Behandling i slagenheter . En skjematisk framstilling finnes også i vedlegg 6.1 Organisering, struktur og bemanning i slagenheter .

Når det gjelder diagnostikk, utredning, behandling og rehabilitering som skal foregå innenfor rammen av en slagenhet for å tilby dokumentert slagenhetsbehandling, henvises til de respektive kapitlene i denne retningslinjen.