5.5Aktivitet og deltagelse

Dette kapitlet presenterer konsekvenser og tiltak etter hjerneslag i forhold til aktivitet og deltakelse i samfunnet.

Aktivitet kan defineres i henhold til WHO sin klassifikasjonssystem (ICF) som oppgaver og handlinger en person utfører/kan utføre (se figur 2 i kapittel 5.1 Innledning).

Personer med persisterende nevrologiske utfall (forstyrrelser i kroppsfunksjoner) etter hjerne-slag kan mange ganger fremdeles utføre aktiviteter og delta på de fleste av livets arenaer. Andre uten klare fokale utfall kan av og til ha problemer med aktiviteter og deltagelse. Å være selvstendig i aktiviteter utelukker ikke problemer med deltakelse på grunn av miljøfaktorer eller personlige faktorer. Aktivitetsbegrensninger som kan oppstå etter hjerneslag er alt fra problemer med basale ADL-aktiviteter, læringsvansker, nedsatt mulighet til å utføre generelle oppgaver, kommunikasjon, bevegelse, hjemmeliv og det å organisere sitt eget liv.

Deltagelse kan defineres i henhold til ICF som deltagelse i livssituasjonen i hjem, samfunn og/eller arbeidsliv. Deltakelse kan ses som en dynamisk, kompleks interaksjon mellom individets helse, kroppsfunksjon, aktiviteter og eksterne faktorer. Deltakelse innebærer også konseptet autonomi og inkluderer personlige mål og sosiale roller. Begrensninger i deltakelse etter hjerneslag kan forstås som til hvilken grad personen opplever at den nedsatte funksjonen begrenser hennes/hans mulighet å fylle de roller som hun/han hadde før slaget. Faktorer av betydning for deltakelse kan være oppfattelse av eget selvbilde, følelse av mestring, følelse av kontroll på utfordringer, evne til å takle påkjenninger og empowerment/”egenkraftmobilisering” (se kapittel 5.5.3.1 Empowerment/mestring/motivasjon).

Vedlegg