5.5.3.4 Bilkjøring

Anbefalinger :  bilkjøring Grad Nivå
Før utskrivning til hjemmet bør alle som har hatt hjerneslag eller TIA spørres om de har og fortsatt ønsker å ha førerkort. D 4
Pasienter med TIA bør ikke kjøre bil i 2-4 uker eller inntil utredning er gjennomført og optimal sekundærforebygging er instituert. D 4
Alle som har hatt hjerneslag skal informeres muntlig og skriftlig om at de som hovedregel ikke bør kjøre bil i minimum 4 uker etter slaget. D 4
For alle som har hatt hjerneslag og ønsker å ha førerkort, skal ansvarlig lege eller teammedlem vurdere kjøreevne, identifisere ev. absolutte hindringer for å gjenoppta bilkjøring, informere om risiki, regelverk og videre oppfølging, dokumentere funn og konklusjoner i journal, og gi skriftlig informasjon til pasient og fastlege. Meldeplikten i forskrift til helsepersonelloven må oppfylles. D 4
Gjenopptagelse av bilkjøring er avhengig av en tilfredsstillende bedring av ev. funksjonssvikt og at optimal sekundærforebygging er instituert. Kjøring bør ikke gjenopptas før kontroll hos lege, ev. i spesialistpoliklinikk har funnet sted. D 4
Alle som har hatt hjerneslag med vedvarende synsfeltutfall eller annen synssvekkelse, bør følges opp av øyelege for vurdering av om førerkortforskriftenes helsekrav er oppfylt. D 4
Alle som har hatt hjerneslag med manifest eller mistanke om epilepsi bør henvises til nevrolog for vurdering av residivrisiko. D 4
Alle som har hatt hjerneslag med kognitive utfall og som fortsatt ønsker å kjøre bil, bør følges opp av et kompetent tverrfaglig team for vurdering av kjøreevne og vurderingen bør ofte inkludere en praktisk kjøretest. D 4
Helsepersonell som gir råd til pasienter om bilkjøring må kjenne regelverket. D 4

Å kunne kjøre bil er for mange vesentlig for god sosial fungering, og dermed viktig for rehabiliteringsprosessen. Etter et hjerneslag kan evnen til å kjøre bil på en sikker måte være midlertidig eller varig svekket.

Ved TIA er det ingen vedvarende funksjonssvikt, men risiko for residiv av TIA eller utvikling av et manifest hjerneslag er stor den første tiden etter et TIA og derfor er kjørekarens indisert i den første tiden til sekundærforebygging er instituert og har begynt å virke. Ved hjerneslag er også residivrisikoen størst i den første tiden etter debut av slaget, og dette tilsier på samme måte som ved TIA kjørekarens til adekvat sekundærforebygging er instituert.

Ved hjerneslag kan i tillegg evnen til å kjøre bil være svekket pga. funksjonsvikt.
De vanligste årsakene er:

  • motoriske og sensoriske forandringer (lammelse eller styringsproblemer i arm og/eller ben)
  • svekket syn (synsfeltutfall/synsoppfattelse)
  • epilepsi etter hjerneslag
  • forandringer i kognitive funksjoner

Slagrammede og pårørende må informeres om dette. Alle som har hatt slag med vedvarende funksjonssvikt må gjøres oppmerksom på at de ikke bør kjøre bil den første tiden etter slaget. For mange vil funksjonsutfallene bedre seg gradvis etter akuttfasen slik at de kan gjenoppta bilkjøring. Alle slagrammede med funksjonssvikt og som ønsker å fortsette å kjøre bil bør derfor få tilbud om vurdering av sin kjøreevne en viss tid etter slaget. Denne vurderingen kan skje hos fastlege eller ved en poliklinikk i spesialisthelsetjenesten.

Helsepersonelloven pålegger leger, psykologer og optikere en plikt til å melde fra til Fylkesmannen dersom en person ikke fyller førerkortforskriftenes krav til helse eller førlighet (671). Meldeplikten er skriftlig når tilstanden antas å kunne vare mer enn 6 måneder. I slike tilfeller skal meldingen sendes straks antakelsen foreligger.

Et hjerneslag kan gi følgetilstander som fører til at førerkortforskriftens helsekrav ikke er oppfylt. Dette kan være synsfeltutfall, motoriske problemer (nedsatt førlighet), postapoplektisk epilepsi, kognitiv svikt eller hemi-neglekt. Helsedirektoratets veiledere IS-1437 og IS-1348 utdyper dette. Ved homonyme synsfeltutfall må det sendes melding og vedkommende må vurderes av øyelege, med synsfeltdiagrammer. Det er fylkesmannen som avgjør om det kan gis dispensasjon fra synsfeltkravet, og vedkommende kan ikke kjøre før slik dispensasjon er gitt.

Ved førlighetsproblemer er det den praktiske kjøreevnen, ev. med hjelpemidler eller biltilpasning, som avgjør om vedkommende kan ha førerkort. Det er trafikkstasjonen som avgjør og har vedtaksrett. Det er uansett klokt å avklare andre helseforhold, så som synsfeltutfall og kognitive problemer, før det legges tid, ressurser og forventninger i biltilpasning.

Etter epileptisk anfall er det ett års kjørekarens og melding skal sendes til Fylkesmannen. Før tilbakelevering av førerkortet skal det være gjort vurdering av nevrolog.

Det er særlig viktig å kartlegge kognitive funksjoner. Økt trettbarhet, nedsatt psykomotorisk tempo og mental effektivitet, generelt nedsatt intellektuell funksjon, apati og emosjonell avflating, distraherbarhet, anosognosi og reguleringsvansker, redusert innsikt og vurderingsevne, neglekt, språkvansker og apraksi, kan være følger etter hjerneslag, og kan påvirke kjøreevnen. Ved hemi-neglekt er forskriftenes krav ikke oppfylt. Det må sendes melding, og dispensasjon kan ikke påregnes.

Kjøreevne hos slagrammede som har hatt kognitive utfall bør undersøkes med validerte tester av kvalifiserte medlemmer i et tverrfaglig team: lege, ergoterapeut ev. supplert med undersøkelse hos nevropsykolog og/eller praktisk kjøreprøve (470;672;673).

Praktisk førerprøve kan utføres av spesielt kompetent kjørelærer i samarbeid med rehabiliteringsinstitusjon eller av trafikkstasjon. Praktisk kjøreprøve er sannsynligvis den beste ”test” når det gjelder å vurdere kjøreevne og kjøresikkerhet og bør benyttes i betydelig grad når det gjelder slagpasienter med følgetilstander etter slaget som kan påvirke kjøreevne. For høyere førerkortklasser (C1 og høyere) er helsekravene strengere, vurderingene må være mer omfattende og dispensasjonspraksis er langt mer forsiktig.

Slagrammede som varig ikke fyller vilkårene for å kunne kjøre bil, bør få hjelp til å omstille seg praktisk og følelsesmessig.

Vedlegg