5.5.3.1 Empowerment/mestring/motivasjon

Anbefalinger :  mestring Grad Nivå
Informasjon til pasienter med slag og pårørende bør vektlegges. B 1a
Mestring er viktig for livskvalitet, og tiltak som kan gi økt mestring bør vektlegges. B 1b

Empowerment eller egenkraftmobilisering handler om å mobilisere og styrke folks egne krefter/ressurser, samt å redusere avmakt ( 663).

Mestring er i litteraturen knyttet til stressbegrepet, og er et sentralt begrep når sykdom utgjør en trussel mot selve livet. I sosiologien er mestring ofte knyttet til begrepet ”opplevelse av sammenheng” ( 664). ”Opplevelse av sammenheng” representerer en global holdning som består av tre komponenter; begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet. En sterk opp-levelse av sammenheng gir økt følelse av mestring.

Motivasjon defineres ofte som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like og det som gir den mål og mening. Det skilles ofte mellom indre og ytre motivasjon. Hvis en person gjør en aktivitet på grunn av interesse for selve aktiviteten, og denne aktiviteten er belønning nok i seg selv er det snakk om indre motivasjon. Ytre motivasjon er når personen gjør noe fordi han ønsker å oppnå en belønning eller et mål utenfor selve aktiviteten.

Studier innen slagforskning som omhandler empowerment, mestring, og motivasjon relateres til livskvalitet, opplevd depresjon og deltakelse i samfunnet. Pårørendes opplevelse av mestring tillegges også betydning i denne sammenhengen. Det finnes få studier med fokus på mestring, og det er behov for prospektive studier (665) (nivå 3).

Det finnes evidens for at informasjon bedrer pasienter og pårørendes kunnskap om slag og har en liten nonsiginifikant positiv effekt på pasienttilfredshet og depresjon ( 666) (nivå 1a). Motiverende intervju synes å kunne lede til en viss bedring av stemningsleie til pasienter med slag ( 667) (nivå 1b). Videre synes et høyt funksjonsnivå og gode mestringsstrategier å være viktige faktorer for opplevelse av livskvalitet ( 668) (nivå 2b).

En studie der et utdanningsprogram for å stimulere til aktiviteter ble vurdert i forhold til en kontrollgruppe uten slik stimulering viste økt deltakelse i sosiale aktiviteter, større tilfredshet med fritiden og mindre depressive symptomer i intervensjonsgruppen (669 ) (nivå 1b).